Barne- og ungdomsarbeid – og hva vi ikke snakker om

ØBs redaktør har startet en debatt rundt Nordre Follo kommunes arbeid for barn og unge. Det er fortjenstfullt. Politikere har ofte en motvilje mot å evaluere egen politikk. Hva fungerer, hva fungerer ikke. Oppnår vi det vi ønsker? Kan det tenkes at vi har noe å lære av andre?

Aller først ønsker jeg å utfordre ØB. I faktaboksen foregir ØB at interessen for barn og unge startet en eller annen gang rundt 2004-2005 og at partiene i den nåværende posisjonen er samlet rundt arbeidet, og at de til og med har fått med seg Rødt i dette!  Jeg skulle likt å vite hvordan denne konklusjonen kom frem.

Da jeg ble aktiv i politikken i Ski i 1984, hadde kommunen vedtatt ny utvalgsstruktur, vi fikk Kulturstyre for første gang. Vi gjøv løs på arbeidet. Det vi snart ble klar over, var at det hadde vært drevet et godt arbeid gjennom mange år i kommunen. Personlig hadde jeg stor glede og nytte av å snakke med personer som hadde trukket seg ut av politikken. Jeg lærte mye om kommunens arbeid på kulturfeltet av Eli Boysen og Arne Rickvoldsen. Og disse to hadde ingen ting imot å bidra og gi råd. Noe av det de begge vektla, var at arbeidet i kulturstyret måtte sette søkelys på samarbeid og samtale, ikke bare mellom partier, men også mellom kommune og frivillighet og frivillige imellom. De mente også at det var viktig å bygge på det som allerede var i gang.

Hva mere var, de hadde også mye godt å si om ansatte i kommunen. Noen av dem vil jeg nevne. Jeg hadde stort utbytte av å samarbeide med dem, og de gav meg ny innsikt. Først Gerd Aune som arbeidet med klubbene og utstyrte dem med musikkinstrumenter og aktiviteter. Hun hadde en uslitelig vilje til å stimulere og bidra. Jeg mener fortsatt at ut av dette miljøet ble noe av grunnlaget for blant annet «black- metal»- miljøet lagt. Jeg anbefaler alle å se serien om bandet «Mayhem» på NRK.no. Senere kommer Stein Nøsting inn som leder av klubbene i Ski og Nordre Follo kommune og mangeårig leder av Ski-Rock. Han er kjent som en iherdig rådgiver for ungdomsarbeid langt utover kommunens grenser og er fortsatt i full vigør. Kinoen i Ski var et fantastisk møtepunkt for ungdom i Ski og omegn. Oddvar Nilsen var en kreativ kinosjef med et øye for hva som skjedde i ungdomsmiljøet. Han startet med nattkino, han stilte Rådhusteateret til disposisjon for alle bandene som kom fra ungdomsklubbene. Mange flere gode eksempler finnes innenfor kultur, idrett, helse og skoleområdet.

Lite hadde blitt oppnådd uten samarbeid med lag og foreninger. Idrett og musikk stod veldig sterkt. I tillegg hadde kommunen noen tydelige private aktører som Ballettskolen i Ski og Marianne Mørks barne- og ungdomsteater. Sammen bygde disse kommunens identitet over år og på viktige arenaer. I tillegg ble det skapt en arena innen musikklivet i krysset mellom Musikkskolen og korpsene. Alle kjenner vi noen viktige aktører. For meg står Sølvi Kolve og Arvid Lien som tydelige personer, hver på sine arenaer. Fotballen i Ski har sin egen historie. Samarbeidet mellom fotballen og videregående skole var originalt og nyskapende. På mange måter kulminerte dette samarbeidet med cup-finalen for Follo Fotball Klubb i 2010, samme år spilte Follo Håndball Klubb cupfinale. Jeg skal ikke engang prøve å nevne alle involverte, det var mange, mange som bidro på frivillig basis, også utenfor Ski og Oppegård.

Ut av elevrådsarbeidet oppstod tanken om ungdommens kommunestyre. Dette arbeidet ble i stor grad stimulert av kulturetaten, og lederne i ungdomsrådet spilte en avgjørende rolle. Tydelige og flotte ungdommer stilte opp og tok ansvar. Simen Blokkhus og Helene Holth står for meg frem som flotte representanter for ungdommen i Ski og som jeg hadde stor glede av å arbeide sammen med. Debatten om arbeidet med barne- og ungdomsarbeidet i kommunen blir ikke til å ta høytidelig uten at Liv Marit Bølset blir nevnt. Helsesøsteren som med entusiasme og pågangsmot klarte å få hele kommunens oppmerksomhet rundt forebyggende arbeid.

I tillegg spilte politikere fra alle partier roller i dette arbeidet. Nettopp at hele bredden stilte opp, ble avgjørende for at barne- og ungdomsarbeidet skulle lykkes. La meg nevne noen: Rolf Yttereng som vektla idrett og lagsarbeid, Kjell Overrein som arbeidet med historie og kirke, Harald Ødegård som brukte mye tid på sang og musikk særlig for barn og ungdom, Liv Korvann som uslitelig pådriver for aktiviteter for ungdom og voksne, Hans M. Wivestads arbeid for musikkens og kunstens plass i kommunen og Knut Ovesen som ledet det hele frem til beslutninger i formannskap og kommunestyre. Hele styrken i dette lå nettopp i den brede debatten.

Jeg gjentar at jeg ikke har tatt med alt arbeid innenfor helse og sosial, skole og teknisk. Det er faktisk mye godt å vise til.

Politiske kannestøperier kan være morsomme. Jeg mener uansett at en viss kobling til historien og menneskene er noe som alle bør stimulere til. Nettopp gjennom kritisk meningsutveksling blir ideene bedre og veien videre fremstår klarere. Jeg skjønner at det er begrenset stemning for å lytte til hverandre i de politiske diskusjonene i kommunen i dag, men uten å ta med alle aktørene kan det hele ofte bli ja, nettopp kannestøperier.

Georg Stub
Politiker for Ski Høyre/Nordre Follo Høyre