Det er «global» oppvarming vi må stoppe, ikke «norsk».

Klimakampen blir stadig viktigere i Norge, og det er ikke uten grunn: vi er en oljenasjon. For å hindre farlige klimaendringer må utslippene våre ned, og Norge kan ikke fortsette å leve av en virksomhet som fører til global oppvarming i evig tid. Vi behøver en omstilling vekk fra
oljeavhengighet – og inn i noe bedre. Men dette er ikke noe som kan gjøres over natten, og vi kan slettes ikke gjøre det alene.

Sivert Leirbakk, Follo Unge Høyre. Foto: privat

Petroleumsvirksomheten, som er utrolig viktig for den norske velferdsstaten, er Norges suverent største næring. Den står for 12% av vårt BNP, 23% av vår totale eksport, og sysselsetter direkte og indirekte til sammen i underkant av 170 000 nordmenn. Vi er avhengig av oljen, men i lys av klimautslippene som skyldes petroleumsvirksomheten, er nå klart at dette er en avhengighet vi ikke kan leve med i evig tid. Men på samme måte som det ikke er mulig for en narkoman å kutte ut heroin over natten, er det heller ikke mulig for et land å kutte ut sin største næringsvirksomhet over natten. Ting tar tid, og økonomien liker best sakte tilvenninger – dette er noe vi må respektere.

Partier som ønsker å kvitte seg med oljenæringen snarest mulig sliter med å se det større bildet. Norge dekker om lag 2% av verdens oljeetterspørsel. For vårt lille land er dette mye, men sannheten er at den norske oljen ikke utgjør en stor nok del av den globale oljeeksporten til at vi kan gjøre en betydelig forskjell på verken de globale klimautslippene eller på det internasjonale petroleumsmarkedet alene. Dersom vi kutter ut vår oljeproduksjon i morgen, om 1 år, eller om 5 år, vil den eneste reelle endingen globalt sett være at landene vi eksporterer olje til heller skaffer forsyningen sin fra andre oljeproduserende land, slik som Russland, Saudi-Arabia og USA. Dette er hvorfor vi trenger internasjonalt samarbeid for å få til endringer av betydning!

Gjennom klimaavtalen vi har med EU har Norge forpliktet seg til et internasjonalt samarbeid om å redusere våre klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og med Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen forplikter vi oss til å, sammen med praktisk talt alle FNs medlemsland, videre redusere utslippene våre med minst 50 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Med regjeringens nylig fremlagte og ambisiøse klimaplan når vi disse internasjonale forpliktelsene – uten at vi verken stopper utviklingen, eller ødelegger økonomien vår!

Parisavtalen alene har hatt så enormt mye større påvirkning på verdens klimautslipp enn noen tiltak Norge kunne funnet på å ta alene. Dette er retningen vi må fortsette å bevege oss i!
Dette er hvordan vi gjennomfører det grønne skiftet – med målbevisst internasjonalt samarbeid mot en grønn fremtid – ikke med en særnorsk miljørevolusjon.