Kolbotn – et tettsted med urbane kvaliteter

27. mars 2017 ble områdereguleringen for Kolbotn sentrum enstemmig vedtatt i kommunestyret. Områdereguleringen er en overordnet plan for fremtidig utvikling av Kolbotn sentrum. Den er basert på kommuneplanen for 2011–2022, som er en helhetlig plan for utviklingen av Oppegård kommune. Det vi nå ser, er fremveksten av et fornyet engasjement i forbindelse med detaljreguleringsplanene som bygger på områdereguleringen og kommuneplanen.

Kritikk og protester er en stor del av folkevalgtes hverdag, enten de er heltids- eller deltidspolitikere. Politikk handler om å prioritere mellom grupper og individers ulike, ofte uforenlige, interesser. Samme hvor lyttende man måtte være, kan ikke alle innspill tas til følge samtidig. Kanskje får man et forsiktig klapp på skulderen idet de fornøyde vender stille hjem. Men det står alltid noen skuffet tilbake og kjenner på en stikkende følelse av ikke å ha blitt hørt.

Når misnøyen får utløp, kommer den gjerne i form av meningsytringer om hva «politikerne har bestemt» eller «politikerne må rydde opp i». Da er det lett å glemme at «politikerne» ikke er en homogen gruppe. Derfor har vi – to politikere i forskjellige livssituasjoner – valgt å samle våre betraktninger om utviklingen av Kolbotn.

Det er fint med engasjement, og engasjement skal vi lytte til. Men det kan kanskje være nyttig å minne om prosessen som ligger bak den utviklingen som nå kommer. Områdeplanen for Kolbotn sentrum bygger helt og holdent på gjeldende kommuneplan. Når det hevdes at kommunale planer ikke kan være hogd i stein, men må være åpne og fleksible, så er hensikten med kommuneplanen at kommunen skal være forutsigbar og langsiktig i sin arealpolitikk.

Og så er det nå en gang slik at ikke alle er enige i alt. Da det gamle kulturhuset ble revet og Kolben og Kolbotn Torg bygget, kom det massive protester, også etter at byggingen var godt i gang. Jeg tror ingen i dag vil hevde at dette var en feilaktig beslutning. Vi har fått et flott kulturhus.

Jeg er helt sikker på at hovedgrepet i Kolbotn-planen vil gi et godt resultat. Jeg tror de aller fleste vil bli fornøyd. Men det blir altså en mer urban bebyggelse. Det betyr at bebyggelsen mange steder blir tett. Kolbotn blir annerledes, og for de som ikke vil ha noen forandring blir det selvfølgelig en utfordring.

For min egen del gleder jeg meg over urban bebyggelse med landlige omgivelser. Derfor har jeg og min familie kjøpt bolig nettopp i Storebukta. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at dette skjedde etter at alle planer var vedtatt. Skulle det dukke opp nye saker som gjelder dette prosjektet, vil jeg selvsagt ikke delta i behandlingen av disse. Men den videre utvikling av Kolbotn sentrum vil jeg nok fortsatt ha meninger om.

I likhet med Pettersen tenker jeg noen ganger tilbake på Kolben-debatten. For en keitete tenåring med et stort ønske om moderne kino og «et sted å henge», var utviklingen kjærkommen. Endelig skulle kommunen min ta steget inn i fremtiden. Ungdommelig mot til tross, den gryende lokalpolitiske interessen ble raskt satt på prøve av meningsmotstandere med mange tiårs erfaring med å slå neven i bordet.

Når jeg denne perioden har vært så heldig å få være politisk veileder for ungdomsrådet, har jeg forsøkt å minnes følelsen av å falle utenfor det offentlige ordskiftet. Det var derfor tankevekkende å observere ungdomsrådets tilnærming til utviklingen av Kolbotn. Mens avisspaltene var fulle av meninger om nye og eksisterende boliger, var ungdomsrådet mest opptatt av å skape et sentrum for hele kommunen.

I merknadene til områdereguleringen stilte de daværende medlemmene av ungdomsrådet seg positive til turveiene og sitteplassene som utbyggerne skal etablere rundt Kolbotnvannet. De kom med viktige innspill for å øke tilgjengeligheten, og understreket at noen ungdommer ønsker enkle møteplasser uten leke- og treningsapparater (UR 25/16). Samtidig var mye allerede kommet på plass i sentrum, slik som helsestasjon for ungdom, aktivitetsparken, og ungdomskafeen Hjørnet.

Da jeg flyttet til Kolbotn i 2014, var jeg fremdeles innenfor det som nå er målgruppen til Hjørnet (ca. 15–25 år). Likevel var jeg kjent med at både kommuneplanen fra 2011 og regional areal- og transportplan tilsa at området neppe kom til å se likt ut i all fremtid. Og nettopp det er en av grunnene til at jeg har valgt å bli boende: Kolbotn er ikke et søvnig bygdesamfunn, men et levende, urbant tettsted.