Også yngre mennesker rammes av demens!
Du må gå på jobb, men bekymrer deg hele tiden for den som er syk og hvordan de neste årene vil bli! Vi må ikke glemme de pårørende, sa stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad i sitt innlegg på Høyres landsmøte 2025 og tok opp behovet for en tilrettelagt, fleksibel arbeidsdag for pårørende.
De er yngre enn meg, de har en ektefelle eller samboer som jobber, de har barn som kanskje ikke er ferdige med videregående skole, de har kanskje foreldre som nettopp har gått av med pensjon ………
De jobber, de er med i ulike lag og foreninger, drar på hytta i helgen, går på kafe og hører kanskje på samme musikk som vi gjorde i går kveld!
Hva da med deg som pårørende?
Du må gå på jobb, men bekymrer deg hele tiden for den som er syk og hvordan de neste årene vil bli!
Alle oppgavene dere delte på må dere etter hvert enten gjøre sammen eller du må gjøre dem alene – alle sammen!
Du må passe på at den syke ikke blir for lenge hjemme alene når du må kjøre barna hit og dit eller delta på kveldsmøter. Du må følge opp alle avtaler som gjelder den som er syk – da må du ta deg fri fra jobben, for alle avtalene er på dagtid!
Han kan ikke lenger være alene til han blir hentet til dagsenteret, så du må redusere stillingen din til 80 eller 60% for å få hverdagen til å gå opp. Hvilke konsekvenser har det for familiens økonomi. Vil økonomien strekke til så dere kan fortsette å bo der dere bor?
Det er vanskelig å se på at den du er glad i mister grepet om hverdagen samtidig som det er uendelig mye som må tas hensyn til og ordnes og du bekymrer deg HELE tiden!
Alle som kan jobbe må jobbe, det gjelder også pårørende. Vi må sørge for at de får den hjelpen de trenger så de klarer å beholde tilknytningen til arbeidslivet, at de sammen med arbeidsgiver, fastlege og NAV kan tilrettelegg for en arbeidsdag som er fleksibel over tid.
Og ikke minst – at de kan få den hjelpen de trenger for å klare å være til stede for barna sine, så ikke DE faller ut av skolen og arbeidslivet.
