Oljefondet – Et av de viktigste temaene i valgkampen

Tallet er 11.100 mrd. NOK. Dette er verdien av vårt Oljefondet pr. 01. mars 2021.

Et samlet storting vedtok i 1990 å opprette Oljefondet, som vi kjenner som Pensjonsfond Utland. Lov om Statens Petroleumsfond ble vedtatt i 1990. Den første innbetalingen ble gjort i mai 1996. Altså for snart 25 år siden. Samlede overføringer fra petroleumsvirksomheten fra 1996 til i dag er på ca 3.500 mrd NOK, differansen er altså avkastning.

Vårt statsbudsjett for 2021 har en utgiftsside på ca 1.515 mrd NOK. Inntektene er på ca 1.242 mrd NOK. Underskuddet salderes med bruk av Oljefondet. Vi tapper altså Oljefondet i 2021 med ca 273 mrd NOK. Blir Oljefondets avkastning i 2021 på linje med historisk avkasting kan vi legge til ca 650 mrd NOK, før tilførsel av overskudd fra petroleumsnæringen.

Summen av varer og tjenester minus avskrivninger, vårt såkalte fastlands-BNP, var i 2020 er på om lag 3.000 mrd NOK.

Ved utgangen av 2021 vil trolig vårt Oljefondet tilsvare 4 ganger årlig BNP.

Legger vi lineære forutsetninger til grunn, både med tanke på avkastning og tilførsel fra petroleumsvirksomheten, vil fondet om 10 år ha en normalavkastning på ca 1.800 mrd NOK. Om 10 år er vårt statsbudsjett forventet å være på ca. 1.800 mrd NOK. Om10 år vil altså avkastningen på Oljefondet tilsvare vårt statsbudsjett. Dette forutsetter ingen vesentlige globale kriser, som en ny pandemi eller en ny finanskrise.

Jeg skal ikke påberope meg de beste historiekunnskapene, men jeg er ganske sikker på at ingen sammenlignbare land noen gang har vært i en slik posisjon. Gitt fortsatt normale forhold, vil fondets avkastning øke mer enn statsbudsjettet. Så rent teknisk kan vi , om noen år, stenge ned og avvikle all produksjon, slutte å betale skatt og vi kan alle leve på en borgerlønn, samtidig som fondet vil øke sin kapital. Nå vil selvfølgelig ikke dette inntreffe.

Hvorfor er da dette i det hele tatt interessant med tanke på kommende valgkamp?

Dette er interessant fordi det trolig vil bli et enormt press på våre sentrale myndigheter og politiker. Presset vil komme fra oss – nordmenn – og ikke minst fra utlandet. Et press for å bruke fondets kapasitet på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Vi ser tegn på dette presset allerede, særlig fra nordmenn og dessverre fra en del norske politikere. At enkelte populistiske grupper og partier ønsker en annen profil på hvordan fondet skal bruke penger, er nok dessverre ikke mer enn forventet.

Det er altså profilen på fondets bruk som blir ekstremt avgjørende for vår nasjonaløkonomiske utvikling. Jeg tror faktisk profilen vil være helt avgjørende for om vi klarer å bevare det velferdssamfunnet vi ser i dag. En profilendring der økt tapping blir akseptert vil gi Norge en kunstig høy prisutvikling og dermed en svekket konkurranseevne. Dette gir oss alle unødvendige økte kostnader gjennom høyere rentekostnader, dyrere varer og tjenester og ikke minst økt skattetrykk. Handelsbalansen vil svekkes. Fastlands Norge sitt underskudd vil stige. En svekket handelsbalanse og store underskudd på statsbudsjettet vil kreve økt tapping av fondet. I et slikt senario blir alle taper. Våre fremtidige generasjoner vil få mindre å rutte med. De får en økt risiko for et svekket pensjonsopplegg. Fremtidige pensjoner blir satt under stort press dersom vi øker bruken fra fondet.

Vi må lære av historien. Land som har hatt betydelige inntekter som følge av naturresurser og som har valgt å tilføre inntektene innenlands, har alle som en løpt inn i betydelige økonomiske problemer. Det er nok å nevne Venezuela som har gått fra å være et godt økonomisk drevet land, med store petroleumsinntekter og verdier, til et land på konkursens rand. Det er faktisk slik at vårt fond er gjenstand for stor internasjonal oppmerksomhet fra politikere og byråkrater. Norge blir stadig invitert til å redegjøre for hvordan vi klarte og etablere fondet med de forvaltningsreglene det er omfattet av.

Stortinget vedtok i 2006 og endre navnet på fondet fra Statens Petroleumsfond til Pensjonsfond Utland. Dette ble gjort for å uttrykke hva fondet sitt formål er. Formålet er definert til å sikre våre fremtidige generasjoners pensjon. Den såkalte handlingsregelen er innført for å påse at styrende regjeringer ikke tapper fondet i stor grad. Det var en politisk bragd å få på plass handlingsregelen. Pensjonsfond Utland kan sammenlignes med barnas sparekonto. Økt tapping vil jeg sammenligne med å stjele fra fremtidige generasjoner.

Om vi alle er enige i at vi må gjøre det vi kan i forhold til et grønt skifte – et skifte som er nødvendig for at våre fremtidige generasjoner skal kunne leve et godt liv – da må vi også være enige i at vi må sikre de fremtidige generasjonene en så trygg, bærekraftig og forutsigbar økonomi som mulig.

Hvordan unngår vi et økt press på fondet?

• Vi må skape mer og inkludere flere. Vi må tilrettelegge for flere lønnsomme bedrifter

• Vi må øke verdiskapningen samtidig som vi får utslippene ned

• Vi skal skape verdens beste skole

• Vi må utvikle, forbedre og forenkle samfunnet

• Vi må forsterke enkeltmenneskers trygghet i hverdagen

Klarer vi dette har vi de best mulig forutsetninger for å legge forholdene til rette for at det velferdssamfunnet vi kjenner også vil komme våre etterkommere til gode. Vår politikk og våre politikere har best forutsettingene når det gjelder å beskytte vår økonomi mot endringer i handlingsregelen. Politikere med mer kortsiktig horisont vil nok ikke klare å holde fingrene unne denne unike honningkrukken.