Oppegård Senior Høyre – medlemsmøte og årsmøte 1. november 2016

Innledningsvis underholdt yngre krefter, Cornelia Kolberg (piano) og Julie Godager (gitar) fra Kulturskolen i Oppegård, et hyggelig innslag som forsamlingen satte stor pris på.

Nytt fra ordføreren

Ordfører Thomas Sjøvold var også møtt opp for å gi en kort orientering om aktuelle saker, og for å svare på spørsmål. I det forløpne året siden kommunevalget 2015 har ordføreren vært meget aktiv og holdt ca. 100 orienteringer, som ledd i en bevisst strategi om å være «ute blant folk».

I kommunebudsjettet for 2017 (det første budsjettet i inneværende kommunevalgperiode) har politikerne i store trekk lagt til grunn rådmannens budsjettforslag, hvor politikernes tidligere innspill og ønsker i stor grad var tatt med. Kommunebudsjettet (driftsbudsjettet) for 2017 viser et lite overskudd. Kommunen står imidlertid overfor store investeringer (ca. 1.3 Mrd kroner innen 2018), som i store trekk må finansieres ved låneopptak.

Totalt sett mente ordføreren likevel at kommuneøkonomien er tilfredsstillende og under god kontroll. I skolesektoren satses det på tiltak for 1. – 4. klassetrinn, for å styrke grunnlaget for senere klassetrinn. Ordføreren mente at en er i rute når det gjelder det politiske regnskapet, som skal legges frem om ca. ett år. For kommunereformen Oppegård/Ski er det opprettet en fellesnemd som skal ha sitt første møte allerede tidlig i januar 2017.

Administrasjonene i Oppegård og Ski er godt motivert for å komme i gang med saker hvor det ligger potensielle fordeler og innsparinger for de to kommuner i fellesskap. Det gjelder bl. a. IKT, innkjøp, transporttjenester og ny svømmehall (samordning kan her også gi tildelinger av tippemidler).

Samlet har de to kommuner ca. 4.000 ansatte. Det legges stor innsats i å gi informasjon til de ansatte. Ordføreren fremhevet godt samarbeid med Skis ordfører Tuva Moflag. Han var derfor spent på hvem som kommer i hennes sted (hun er foreslått som kandidat på Stortingsvalglisten (Ap) for Stortingsvalget neste høst).

Oppegård kommune har gjennomført en brukerundersøkelse for Høyås, som viser meget positive tilbakemeldinger fra brukere og deres nærmeste. Omsorgsboliger på Kolbotn er også i rute.

I den etterfølgende spørsmålsrunden kommenterte ordføreren at Follo-kommunene kommer relativt dårlig ut i den nye politireformen. Hovedsenteret for Follo blir i Ski, men dette skal styres fra Sarpsborg.

Politiets Beredskapssenter, som Justisdepartementet nylig har besluttet skal ligge på Taraldrud (Ski kommune), vil også berøre Oppegård og innbyggernes tilgangen til Marka. Oppegård har ingen formell innsigelsesrett i denne saken, men kommunen vil gjøre anstrengelser i planprosessen for mest mulig å motvirke negative konsekvenser for Oppegård.

Oppsummert ga ordføreren uttrykk for optimisme i gjennomføringen av kommunereformen for Oppegård/Ski.

«Fremtidens eldreomsorg og det digitale samfunn», foredrag ved Kirsti Kierulf

Foredragsholderen har lang politisk erfaring, bl a som kommunestyrerepresentant i Asker kommune. Hun har engasjert seg sterkt i digitale hjelpemidler for omsorgssektoren, bl a gjennom organisasjonen Caretech (leverandørorganisasjon). Kierulfs hovedbudskap er at samfunnet snarest må ta i bruk digitale hjelpemidler (IKT) for å kunne håndtere de store utfordringer vi vil møte på omsorgssektoren. Hun ser også dette som en viktig sak for Høyre. Bakgrunnen er flere eldre som lever lenger, og som vil stille større krav til omsorgstjenester. Dette vil ikke det offentlige helsevesen alene være i stand til å dekke uten å ta i bruk ny IKT-teknologi.

Teknisk sett finnes det i dag hjelpemidler i form av trygghetsalarmer og elektronisk utstyr, som i stor grad setter brukere i stand til å hjelpe seg selv hjemme. Dette kan også føre til mindre medisinbruk. Målet er at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker det. Mye gjenstår imidlertid når det gjelder tverrfaglig samarbeid på tjenestesektoren.

Når en stor mengde brukere ber om assistanse fra sine terminaler må signalene samordnes og rutes til rette instans. Det kreves her et service-nettverk som ennå ikke er på plass. Det er også et paradoks at innkjøpsetatene (i stor grad de kommunale) ensidig ser på pris ved anskaffelser, uten å ta i betraktning de langsiktige besparelser som ny teknologi kan gi på kommunesektoren. Derved undermineres det økonomiske grunnlaget for de leverandørkjedene som kommunene/brukerne vil være avhengig av. Hun trakk frem eksempler på trygghetsalarmer, basert på GPS-teknologi (satellitteknologi) og mobiltelefonteknologi. Dette gjør det mulig å spore pasienter (ofte demente), samtidig som disse får muligheter for direkte kontakt med sine nærmeste (familier, naboer). Frykten for bruk av teknologi i omsorgstjenester er tilstedeværende, barrierer må overvinnes.

Hennes anbefaling overfor eldre er at de så tidlig som mulig gjør seg familiære med bruk av IKT-teknologi. I tillegg anbefalte hun også sterkt at alle så langt mulig sørger for mosjon, å bruke kroppen.

Foredraget var en appell til politikerne og kommuneforvaltningen om å delta aktivt i den omfattende overgang til digitale hjelpemidler som samfunnet nå må gjennom. Dette vil derfor også være viktig ved planlegging av nye omsorgsboliger.

Omsorgssektoren og bruk av IKT-teknologi burde etter foredragsholderens mening også være et potensielt område for næringsutvikling. Norge burde her ha gode forutsetninger.

Foredragsholder Kirsti Kierulf fikk god mottakelse fra en lydhør forsamling.

Torbjørn Brataas, nestleder Oppegård Senior Høyre

Bide: En engasjert Kirsti Kierulf foran forsamlingen