Oppegård Senior Høyre – medlemsmøte/julemøte 6. desember 2016 – referat

Det var god stemning da leder i OSH, Halvor Eikeland, ønsket vel 60 deltakere velkommen til årets medlemsmøte/julemøte i Oppegård Senior Høyre. Til åpning av møtet spilte elev ved Oppegård kulturskole, Ela Nilsen på klaver, 1. sats fra sonate i C-dur av Wolfgang Amadeus Mozart, en fin fremføring som forsamlingen satte stor pris på.

Oppegård ved terskelen til en ny æra

Dagens foredragsholder, Egil Wenger fra Oppegård Historielag, holdt et meget opplysende og interessant foredrag om noen hovedtrekk i Oppegårds historie, med vekt på de siste ca 100 år. Oppegård kommune står nå ved terskelen til en ny æra, idet Oppegård sammen med Ski kommune skal danne storkommunen Nordre Follo, med virkning fra 2020. Det er derfor desto større grunn til å trekke linjene tilbake til dannelsen av Oppegård kommune.

Dannelsen av Oppegård – svartedauen gjorde kraftig innhugg

Foredragsholderen, som har bodd i Oppegård i ca 60 år, har vært aktiv i Oppegård Historielag i en årrekke, og er vel kvalifisert for temaet «Oppegårds siste 100 år». Wenger trakk linjene tilbake til 1300- tallet. Svartedauen gjorde sterkt innhugg i Oppegårds befolkning, idet omtrent halvparten av Oppegårds befolkning døde ut i løpet av få år, fra vel 500 innbyggere på 1300-tallet ned til vel 250 innbyggere. Tyngden av Oppegårds befolkning var da bosatt på Svartskog, med jordbruk som viktigste næringsvei. Oppegård var på mange måter en «transittstasjon» for befolkningsstrømmer sydfra mot hovedstadsområdet. Oppegårds historie er forøvrig også utførlig beskrevet i boken «Oppegård blir til», utgitt av Oppegård kommune i forbindelse med 100-års jubileet i 2015, med Tore Haugen som leder av bokkomiteen. Tre store gårder (kalt urgårder) utgjorde Oppegård kommune: «Ljan», «Fåle» og «Fløgspan». Eierne av gårdene kontrollerte landet på hver side av Gjersjøen. Ca 10 – 12 gjennomfartsårer gikk gjennom Oppegård. Den store gjennomfarten var også en medvirkende årsak til at smitten fra svartedauen bredte hurtig om seg i Oppegård, som følgelig ble sterkt rammet.

Jordbruk og skogbruk de viktigste næringsveier i middelalderen

Etter svartedauens herjinger på 1300-tallet lå befolkningsutviklingen i Oppegård nede, kalt en «tornerosesøvn», i flere hundre år, frem mot middelalderen omkring 1600. Hvitebjørn-området vokste gradvis frem (jordbruk), og vannkraft/sagbruk langs Gjersjøelven, som førte til dannelsen av Ljansbruket. Aristokratiet i Kristiania kjøpte opp gårder i Oppegård. Omkring 1700 ble Ljansbruket solgt til Ingierfamilien, som senere ble dominerende eiere av jord og skog i Oppegård. Befolkningsstrukturen var slik at de fleste var leilendinger og arbeidere på de store gårdene, eiet av aristokratiet i Kristiania. Ifølge folketellingen i 1665 bodde det da ca 500 mennesker i Oppegård, med andre ord en dobling siden bunnårene etter svartedauen. Oppegård kirke ble bygget der befolkningstettheten var størst (på Svartskog).

Tilknytning til Nesodden frem til 1915

Formannskapsloven av 1837 og den tungvinte kommunikasjonen mellom Nesodden og Oppegård førte til en prosess som resulterte i at Oppegård i 1915 ble utskilt fra Nesodden, med Oppegård som egen kommune. Dampskipstrafikken på Bunnefjorden stimulerte utviklingen på Bålerud og den vestlige delen av Oppegård. Det var imidlertid lite tverrgående trafikk mellom Oppegård og Nesodden. Oppegård var på denne tiden preget av fattigdom og dårlige boforhold. Ljansbruket gikk dårlig. Det var derfor også i Nesoddens interesse at Oppegård ble utskilt fra Nesodden.

Jernbanen den store drivkraften på østsiden av Oppegård

Mosseveien ble anlagt omkring 1860, og Smålensbanen fra Kristiania til Halden ble åpnet i 1879. Den første stasjonen i Oppegård ble kalt Oppegård stasjon, etter kommunenavnet. Kolbotn (opprinnelig Kullebunden) stasjon ble åpnet i 1910. Omkring 1850 ble deler av gamle Aker sogn overført til Oppegård. Bevisstheten i Oppegård om egen kommuneidentitet vokste frem, og boligbyggingen skjøt fart. Kolbotn og Greverud skoler ble bygget, og områdene rundt fikk karakter av tettsteder. Kolbotn kirke ble åpnet i 1932, for en stor grad bygget ved hjelp av innsamlede midler fra foreninger og bidragsytere. Byggestein til kirken ble tatt fra steinbrudd i nærheten (Sønsterudveien). Branntårnet på Tårnåsen ble til Tårnåsen.

Under 2. verdenskrig var situasjonen i Oppegård stort sett rolig. De eneste synlige rester i dag er en bunker (maskingeværstilling) ved Gjersjø bru. I den første etterkrigstiden ble det startet betydelig boligutbygging på Fløisbonn (området ble overført fra Aker sogn til Oppegård). Boligbygging på Hellerasten fulgte etter. Tyngden av utbyggingen i Oppegård foregår i dag på østsiden av Gjersjøen.

Foredragsholderen fikk velfortjent applaus for orienteringen om hovedtrekkene i Oppegårds historie de siste 100 år.

Ved avslutningen av julemøtet leste leder i OSH, Halvor Eikeland, opp en hilsen sendt til Statsminister Erna Solberg fra OSH (på vegne av OH og OSH), med gratulasjoner til Statsministeren for sin innsats med budsjettavtalen mellom samarbeids-partiene (H, Frp, V og KrF). Budsjettavtalen førte til vedtak og godkjennelse av Statsbudsjettet for 2017 i Stortinget 5. desember 2016.

Torbjørn Brataas
Nestleder Oppegård Senior Høyre