Rapport fra Stortinget, mars 2021 – ett år siden Norge stengte ned

For mange ble livet satt på hold og hverdagen ble veldig annerledes for de aller fleste av oss 12. mars 2020.

Nå er vaksineringen i gang og vi kan ane en kontur av en målstrek, ikke så alt for langt der fremme. Høyres mål, både i regjeringen og på Stortinget er at så mange som mulig skal ha en jobb å gå til når pandemien slipper taket og vi så smått kan vende tilbake til en ny, normal hverdag.

I Finanskomiteen fortsetter vi å behandle krisepakker, så lenge krisen varer, og forrige uke behandlet vi «Krisepakke 9» – Lønnstøtteordningen.

For å redusere de langsiktige konsekvensene av pandemien er det viktigste vi kan gjøre å sørge for at folk kommer raskt tilbake i jobb. Lønnstøtteordningen vil gjøre det mulig å hente tilbake folk, fra permittering, som kan jobbe med å forberede bedriften på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen. For noen kan det også være en god mulighet til å gi ansatte kompetansepåfyll, særlig i bransjer der pandemien vil sette varige spor.

Med lønnstøtteordningen kan selskaper, for eksempel innen reiseliv og kultur, ta tilbake permitterte som kan jobbe med forberedelser og markedsføring, selv om inntektene ikke er der ennå. På den måten vil de raskere kunne stå klare til å levere tjenestene sine den dagen kundene er tilbake.

Støtten er først og fremst rettet inn mot de små og mellomstore bedriftene fordi mange av disse er lønnsomme og viktige bedrifter i sine lokalsamfunn som det er viktig å sikre igjennom krisen. Det er spesielt viktig at denne ordningen også inkluderer de bedriftene som ble rammet av det nasjonale skjenkeforbudet i januar. De små restaurantene som driver for seg selv stod i en utrolig krevende situasjon da det nasjonale skjenkeforbudet ble innført «over natten». Derfor vil også de som var helt eller delvis permittert den 15. januar og 5. mars inkluderes i ordningen.

I løpet av april skal regjeringen gjøre en vurdering sammen med partene i arbeidslivet av hvordan smittesituasjonen og vaksineringstempoet påvirker de økonomiske utsiktene, og dermed behovet for forlenging og eventuelle andre justeringer av lønnsstøtteordningen, og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.

Til tross for stor usikkerhet om smittesituasjonen nå, forventer vi heldigvis en forbedring i smittesituasjonen og lettelser i smitteverntiltak frem mot sommeren, først og fremst på grunn av økt vaksinering i befolkningen.

Når aktiviteten igjen kan tas opp, vil tiltak som reduserer kostnadene knyttet til å ta permitterte tilbake i jobb kunne redusere antallet permitterte og få flere raskt tilbake i aktiv jobb.

Hvorfor er denne ordningen nødvendig når vi forventer at smitten vil reduseres i løpet våren/sommeren når vaksineringen av befolkningen vil være godt i gang?
Det viktigste vi kan gjøre for å redusere de langsiktige konsekvensene av pandemien, er å sørge for at folk kommer raskt tilbake i jobb, selv om aktiviteten ikke er 100% tilbake og ordrebøkene ikke er fulle.

Mange bedrifter er tilbakeholdne med å ta permitterte tilbake fordi usikkerheten fortsatt er stor. Derfor mener vi at et lønnstilskudd kan gjøre at de velger å ta de permitterte ansatte tilbake tidligere enn ellers.

Vi hadde en periode med lønnstilskudd tidlig høsten 2020, mens smittetrykket var lavt, men den gangen ble den lite brukt. Vi tror denne lønnstøtteordningen vil treffe bedre. Støttebeløpet pr ansatt er økt betydelig, fra 15.000 til 25.000 kroner pr måned. Vi har også gjort det mulig for bedrifter som ikke får drive aktivitet etter planen å re-permittere ansatte, uten at de skal tape støtten de har rett til før det. Det gir bedrifter mer fleksibilitet, og det betyr at de ikke trenger å frykte nye innstramminger eller lokale nedstenginger like mye.

Hvorfor har man ikke lagt inn utbytteforbud slik opposisjonen vil?
Utbytte kan være nødvendig for å betale skatter og avgifter og for å investere i nye arbeidsplasser. Et utbytteforbud vil i praksis dessuten bare være en utsettelse. Når utbytteforbudet oppheves, vil bedriftene igjen kunne betale ut utsatt utbytte.

Vi har heller ikke lagt inn forbud mot å si opp ansatte som vilkår for å motta støtte. Det er fordi denne ordningen ikke tillater at arbeidsgiver permitterer eller sier opp andre ansatte i sammenlignbare stillinger. For enkelte bedrifter kan det for eksempel være mulig å hente tilbake permitterte ett sted i landet, men behov for å permittere igjen i en annen. Det må vi vise forståelse for. Smittetiltakene rammer ulike bransjer og ulike regioner ulikt.

Høyres aller viktigste grep for å ta Norge trygt ut av krisen og tilbake til hverdagen er å legge til rette for mer jobbskaping. Norges problem er ikke at staten er for fattig og bedriftene er for rike, slik Arbeiderpartiets analyse kan se ut til å være. AP får til valg på å øke skattene for de som eier og driver bedrifter i Norge, for å mer til fordeling for politikerne. Vi mener det motsatte! Vi mener at å skru opp skattene for å drive aktivistisk næringspolitikk er feil medisin.

Aktiv næringspolitikk handler, for oss, om at staten skal gjøre det som er statens ansvar. Vi vil sikre et godt utdanningssystem, bygge ut infrastruktur, bidra med gode forsknings- og innovasjonsprogrammer. Vi som politikere skal være med som støttespillere, tilretteleggere og heiagjeng. Derfor skal Høyres bidrag skal være gode rammebetingelser for norske bedrifter fordi det er næringslivet som vet best hvordan man skal drive næring. Næringsutvikling handler om så mye mer enn skatt. Det handler om forenkling av rapportering, lover og regler så siden 2013 har regjeringen gjennomført forenklinger som gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner.

Norge trenger Erna som statsminister i 4 nye år for vi er ikke i mål.
Vi er ikke ferdige med å digitalisere offentlig sektor og vi er ikke i mål med forenklingene av regelverk. Høyres programkomité foreslår derfor et forenklingspanel etter dansk modell med omvendt bevisbyrde. Vi mener det er riktig og viktig at de som har forslag som kan forenkle lover, forskrifter eller byråkrati, skal kunne få dem vurdert av et panel, slik at det kan bli realpolitikk som treffer næringslivets behov.

Når vi skal legge til rette for jobbskaping fremover mener vi veksten i antallet arbeidsplasser må skje mest mulig i privat sektor for å finansiere velferden. Noen piler går i riktig retning for til tross for at landet står i en dyp krise er ikke alt bekmørkt.

Det pågår en gründerboom!
Vi må 15 år tilbake for å finne like mange nyetableringer som i januar og februar i år. Gjennom vår tid i regjering har vi redusert skatter, forenklet regler og satset på forskning. Alt for å tilrettelegge for jobbskaping. Men vi må gjøre mer. Derfor foreslår programkomiteen blant annet å utrede en gründerpermisjon. Slik kan heltidsansatte med fast stilling kan kreve seks måneders ubetalt permisjon for å skape sin egen bedrift.
Skal det norske næringslivet lykkes fremover, må eksportindustrien ha gode vilkår. Samtidig ser vi at EØS-motstanden er på fremmarsj hos de rødgrønne.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha en ny avtale med EU, men de vet ikke hva den skal inneholde. Det er alvorlig for et næringsliv som allerede er i en uforutsigbar situasjon.
Vi mener at det ikke finnes noe alternativ til EØS-avtalen og at det å vurdere å gå ut av EØS, er å spille rulett med norske jobber og er et politiske eksperiment som ikke gagner norsk næringslivet.

Det er altså mye som står på spill ved valget til høsten!

Høyres mål, både i regjeringen og på Stortinget er at så mange som mulig skal ha en jobb å gå til når pandemien slipper taket.

Frem til da må vi bruke det lokale næringslivet vårt, holde avstand, bruke munnbind, vaske hender og ta så godt vare på hverandre som vi kan.

Vennlig hilsen
Tine

Anne Kristine Linnestad