Skråblikk fra Sylvi Graham

Kjære Høyrevenner: Her kommer noen få ord fra «pensjonistbenken» – etter utfordring fra leder Kristian. Han spurte om jeg har noe å berette – kanskje om hva jeg gjør nå, eller om jeg har noen skråblikk på dagens lokale politikk å dele?! Jeg begynner med det siste!

Sjokkerende og trist lesing i Oppegård Lokalavis/ØB om tillitsundersøkelsen

Det å være politiker er ikke en levevei – det er et tillitsverv! Et verv basert på tillit – det skal man føle ærefrykt for! Man har altså fått tillit til å lokalt forvalte mye av det norske demokratiet. Både den lovgivende, kontrollerende og bevilgende makt, slik det står skrevet i Kongerikets Grunnlov og Kommuneloven. Intet mindre! Selvfølgelig ligger makten i et kollegium – selve kommunestyret – og det utøvende ansvaret ligger hos administrasjonen.

Kommunestyret- som representerer folket – har ansvaret og administrasjonen er folkestyrets beste rådgivere og tjenere! Til beste for befolkningen i kommunen skal de valgte og de ansatte arbeide sammen. Som i et lag! Hvordan kan dette bli bra uten at man har tillit mellom disse partene?

Likeledes er Kommunestyret satt sammen av politikere fra forskjellige partier. De mener ulikt om hva som må til i kommunen vår. Da blir det et ledelsesansvar for ordfører og politisk ledelse å få frem de nødvendige beslutninger, med nødvendig andel av konsensus og med respekt for de forskjellige partienes løsningsforslag. Dette må til i respekt for de velgerne som det enkelte parti har bak seg! Det som er viktig for et godt klima i styringen av en kommune, etter min erfaring, er lagarbeid, og konstruktivitet – ikke spell og spetakkel. Man kommer langt ved å følge fotballtrener Eggens oppskrift om å «spille hverandre gode» og vise respekt og raushet overfor hverandre.

Jeg tenker at behovet for en interpellasjon i kommunestyret om nødvendigheten av et «bedret debattklima» i kommunestyret, som fremkom i fjor – var et frempek mot nettopp resultatene på denne undersøkelsen. Og jeg reagerer sterkt på at i intervjuet med ordfører Opdan slår hun fast at dette resultatet er verdifullt fordi det gir oss et «nullpunkt»?! Hvordan kan det være det? Hva har den politiske ledelsen i kommunen og ordføreren jobbet med de halvannet år Nordre Follo kommune har eksistert? Hva jobbet man med i det året før dette, da man planla sammenslåingen av to vidt forskjellige kommuner? Har man ikke overhodet tenkt på at mellommenneskelig klima og samhandlingskultur, lagånd og respekt for forskjellighet og for hverandres velgere er nettopp – tillitvekkende?

Kommunestyret må gå foran for at vi innbyggere skal være stolte av kommunen vår, Nordre Follo. Trivsel og tilhørighet vil bedra til tillit. Ordføreren må lede an, men aller partier må bidra. Lykke til!

Sykehus og Coronapandemi

Akkurat nå er det mitt medlemskap på tredje året i styret i Akershus Universitetssykehus som tar en del oppmerksomhet. Ikke minst har det vært et ansvarsfullt verv det siste året, i lys av Corona epidemien.
Sykehustilbudet i hovedstadsregionen som tidligere var spredt på for mange steder, og førte til små fagmiljøer, dårligere kvalitet i behandlingstilbudet og mye unødvendig administrasjon, er nå i vår region samlet på A hus og Oslo Universitetssykehus.
Og – disse to sykehusene samarbeider; Helse Sør-Øst RHF har under pandemien gitt Oslo universitetssykehus i oppdrag å ha en regional koordinerende rolle for intensivbehandling.

Det er lagt felles planer i hovedstadsområdet for å jevne ut belastningen ved ulik pågang av pasienter. –¬ Oslo universitetssykehus avlaster derfor under smittetopper Ahus for enkeltpasienter i tråd med de planer som er lagt. (Heri ligger bl.a. styrken i at sykehusene i vår region blir administrert igjennom Helse Sørøst. En modell som Høyre tror på, men som Sp vil vrake!). Det er allikevel ingen tvil om at pågangen av covid-pasienter i tillegg til annen drift er en belastning for mange ansatte på A-hus.

Derfor det er viktig å arbeide for å styrke intensivkapasiteten også på sikt.

Intensivkapasiteten på Ahus har blitt styrket siden 2018, men det er fortsatt behov for en økning, blant annet fordi befolkningen i sykehusets område vokser. Det er også et mål å etablere større rom for svingninger i behovet. Men, som direktør Øystein Mæland peker på er en slik vurdering noe annet enn å planlegge for håndteringen av pandemien.

Å dimensjonere den faste intensivkapasiteten med utgangspunkt i en pandemi, ville være som om man i kommunene skulle ha barnehageplasser eller sykehjemsplasser stående tomme i tilfelle «det skulle komme et barn eller en eldre person med behov forbi» – derfor må Helse Sør Øst også planlegge for at hele regionens intensivplasser kan utfylle hverandre. ¬ Vi kan ikke dimensjonere den faste intensivkapasiteten med utgangspunkt i en pandemi.

En annen kritisk forutsetning for styrket intensivkapasitet er tilgang på flere intensivsykepleiere. Ahus prioriterer derfor budsjettmidler til utdanning for langt flere intensiv- og spesialsykepleiere. I tillegg vil sentrale helsemyndigheter bevilge statlige midler til å styrke intensivutdanningen i landet.

Dette forstår man, at ikke er gjort over natten.

Med ønske om en riktig God Påske,
Vennlig hilsen Sylvi Graham