Valg – og så valg igjen!

Vi står rett foran en viktig valg. Tallene er ikke så altfor gode – men valget i 2017 viste at vi kunne snu trenden selv på slutten. Derfor er det klart mulig å vinne enda en gang!

Det er ingen ting å si på resultatene. Styringsevnen har vist seg i håndteringen av koronaen. Selvsagt er det debatt og selvsagt er det mye å lære. Men det viktigste av alt: Se på tallene – Norge er en av de landene som er kommet best ut av det.

Vi har en strålende statsminister som har fortjent fornyet tillit, men like viktig er det at vi har en stor gruppe yngre statsråder og stortingsrepresentanter som kan lede i mange, mange år fremover.

Dette valget krever mye av oss, men la meg allikevel minne om at det følgende valget – kommunevalget – faktisk er rett rundt hjørnet og den valgkampen lar seg ikke improvisere noen måneder i forveien.

Allerede nå må vi spisse budskapet og «legge depoter».

Det er særlig tre forhold vi må tenke på:

Det første bygger på en personlig erfaring. Jeg har jo vært «innenfor» i mange tiår og jeg synes jeg har hatt full oversikt. Nå har jeg sett politikken fra utsiden i noen år – og slik har jo det store flertallet det. Den sørgerlige erfaring er at hva som foregår i det politiske liv er uhyre vanskelig å få øye på hvis man ikke er en del av det eller selv oppsøker kildene. Og det gjør de færreste. I dag har jeg og mange med meg bare ganske tilfeldig kunnskap om hva som skjer i Nordre Follo og hvem aktørene er.

Dette rammer hele det politiske miljøet – både flertall og opposisjon. Dette kan bare partiene selv gjøre noe med.

Det er ikke nok å gjøre fornuftige ting i kommunestyret og ha gode nettsider – Det krever poengtert budskap og bred innsats. Det er ingen enkel oppgave i en kommune på 60.000 innbyggere. Høyre som det største partiet har også den største kontaktflaten og dermed de største mulighetene. Men vi har ingen tid å miste.

Så til Nordre Follo kommune. La oss ikke ha noen illusjoner: Spørsmålet om hvor vellykket dette har vært debatteres og spørsmålet om oppløsning vil reises.

Det er det uaktuelt for oss å gjøre noe annet enn å stå på sammenslutningen. Dette sier jeg på tross av at jeg som Høyreleder i fra 1994 til 2004 var skeptisk til annet enn sammenslutninger som grodde naturlig frem i hver enkelt kommune. Dette var vel det klareste punktet hvor Erna endret Høyres politikk da hun overtok etter meg. Men å oppløse sammenslutninger nå vil være helt håpløst og et spill av ressurser. Det gjelder også Nordre Follo.

Men det påtrengende problemet er at kommunens flertall er tafatte. Forholder de seg til debatten som vil komme? Svarer de på folks bekymringer? Hvilken retning har ordføreren staket ut for kommunen? Hvordan arbeider hun for å få folk i Ski og folk i Oppegård til å føle tilhørighet til hele Nordre Follo og lære hverandres egenart å kjenne? Hvordan bygge stolhet over hjemkommunen? Hvordan begrunner hun sammenslutningen? Hvilke resultater har hun å vise til? Det er neimen ikke lett å få øye på noe lederskap her.

Høyre kan hjelpe til og også vi må svare for våre vedtak. Men vi kan ikke erstatte flertallets manglende lederskap. Det gjelder særlig fordi de har sagt nei til å ha oss med på laget.

Men skulle tro at flertallet forstod at det gjelder å trekke alle med. Men hva har de gjort etter at de tok over? De holder seg for seg selv. Tror de at de kan bygge et fellesskap i hele kommunen ved å holde det klart største partiet unna innflytelse? Forstår de at ingen av dem er i nærheten av å representere så mange innbyggere som Høyre?

Denne tafattheten har vist seg i andre saker også. For ikke lenge siden fikk vi kjennskap til en undersøkelse om tilliten mellom aktørene i kommunen og det var ikke hyggelig lesning. Hva var reaksjonen? En masse ord som egentlig bare sa: vi vet ikke hva vi skal gjøre med dette.

Så til det tredje området som bekymrer. Økonomien kommer til å bli et tema. Mange oppgaver skal løses og dette krever knallharde prioriteringer. Gevinsten av sammenslutninger viser seg ofte etter en stund – utgiftene kommer med en gang.

Den enkle løsningen på dette er skatte og avgiftsøkninger. Det er nærliggende å frykte at da kommer eiendomsskatten. Det har vi alltid holdt oss unna. Selv i min tid ble det uformelt luftet og svaret fra meg var helt klart: nei! Det har holdt i alle år etterpå. Men nå? Har ordføreren en skikkelig plan for å styre unna dette i neste periode? Hittil er lederskap også på dette området ikke så lett å få øye på. Det er i hvert fall ikke kommunisert.

Flertallet i Nordre Follo har selvsagt en kjempechanse til å markere seg og gjøre det bra. De sitter jo med alle kommandoposisjonene og kan være synlige. Derfor er det underlig at vi vanlige velgere ikke har sett noe til dette lederskapet. Det blir ikke så mye mer enn snorklipping. Kommer det av at politikerne begrenser seg til å ta stilling til administrasjonens forslag og ikke oppfatter seg som kommunens sjefer?

Jeg spør, fordi jeg fortsatt ikke er kommet over det arrangementet som markerte dannelsen av Nordre Follo. Jeg var invitert som tidligere ordfører i Oppegård og hele idrettshallen på Langhus ble fylt av hundrevis på hundrevis av kommunalt ansatte. Arrangementet ble riktig flott. Men hvor var kommunens egentlige sjefer – kommunestyret? Ikke invitert!! Og hvorfor var det ikke de folkevalgte som styrte hele arrangementet? Og hvorfor fant ordføreren seg i dette?