HEI: Buskerudbjørnen
HEI er Øvre Eiker Høyres medlemsblad som blir sendt til medlemmene en gang i kvartalet.
Spalte fra HEI 3/2024
Spalte fra Fylkestinget.
Krevende utgangspunkt for Buskerud
Innbyggerne i Buskerud trenger et godt kollektivtilbud, bedre fylkesveier, enda høyere kvalitet i tilbudet for vidregående utdanning og alle de andre tjenestene vi i fylkeskommunen leverer til innbyggerne våre. I stedet må Buskerud fylkeskommune kutte i tjenester. Vi må spare 250 millioner kroner, når vi i stedet burde satse 250 millioner kroner. Situasjonen er ganske dramatisk.
Buskerud er i år tilbake som eget fylke. Det skulle jo bli så bra. Det er nå vi skulle satse og gjøre Buskerud til et enda bedre sted å bo, både for oss selv, for våre barn og for våre barnebarn. I stedet har de siste månedene vært preget av oppslag i avisene om innsparinger og kutt i tjenestetilbud.
Hva har skjedd? Det er sikker mange som lurer på hvordan vi har havnet i dette uføret, og hvordan i all verden vi folkevalgte i Buskerud må gjøre dramatiske kutt. Jeg skal forsøke å forklare. Vi har ikke nok penger i fylket. Vi mangler 250 millioner kroner, økende til 300 millioner kroner mot slutten av økonomiplanperioden. Dette tilpasningsgrepet betyr om lag 7 prosent av Buskeruds fylkeskommunes frie midler og er nødvendig for å få en bærekraftig økonomi. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi har.
Forklaringen på disse økonomiske rammebetingelsene er for høyt aktivitetsnivå fremmet som budsjettforslag fra Viken fylkeskommune. Fylkesrådets budsjettforslag var i balanse, men dette var en balanse oppnådd ved bruk av engangsmidler og uten avsetninger til et lite bufferoverskudd. En slik bruk av engangsmidler til balansering av budsjettet er kortsiktig.
Jeg synes det er viktig å fortelle dere som bor i Buskerud. Vi må vedta endringer som går hardt inn på enkeltes liv. Det er viktig å adressere årsaken. Endringene får store konsekvenser, men det er viktig å få forklart at vi som folkevalgte i fylkestinget ikke har annet valg enn å stå i disse kuttene. Buskerud skal fortsatt være et godt sted å bo, stifte familie og jobbe også i fremtiden. Da kan vi ikke bruke penger vi ikke har.
Vi må ta kortsiktige svært krevende beslutninger som ingen ønsker, for å skape langsiktige muligheter. Kun på den måten kan vi sikte et handlingsrom som gir lys i enden av tunnelen.
