Omstilling nå – for å ha råd til velferden senere
Det er aldri enkelt å snakke om kutt og innsparinger. Likevel må vi være ærlige: Kommuneøkonomien er i ubalanse. Bruker vi mer penger enn vi har, setter vi både dagens og fremtidens velferd i fare.
Det er aldri enkelt å snakke om kutt og innsparinger. Likevel må vi være ærlige: Kommuneøkonomien er i ubalanse. Bruker vi mer penger enn vi har, setter vi både dagens og fremtidens velferd i fare.
Vi står i et økonomisk krysspress. Statlige overføringer dekker ikke de faktiske kostnadene, skatteinngangen er lavere enn ventet, og tjenestebehovet øker. Samtidig pålegges vi stadig flere oppgaver uten tilstrekkelig finansiering. Lovpålagte normer i barnehage, skole og barnevern er viktige, men når staten ikke betaler regningen fullt ut, må vi kutte andre steder.
Endringer i aksjeloven i 2021 reduserte skatteinntektene våre betydelig, og høy lønns- og prisvekst har forsterket utfordringene. Øvre Eiker har allerede tatt grep: færre politiske møter, stillingsstopp og sammenslåing av oppgaver. Likevel ser vi at dette ikke er nok – tydeligere kutt og omstillinger er nødvendige.
Under pandemien og flyktningkrisen kom det ekstra statlige midler, og vi bygget opp flere stillinger og prosjekter. Nå må vi erkjenne at disse ordningene ikke kan videreføres. Hver krone bundet opp i administrasjon og strukturer, er en krone mindre til skole, eldreomsorg eller barnevern.
Vi må derfor organisere oss smartere, bruke teknologi bedre og flytte ressurser til førstelinjen. Staten må ta ansvar for å finansiere det den pålegger oss, men kommunen har også et ansvar for å bruke pengene mer effektivt. For Høyre er det avgjørende å sette tæring etter næring og oppnå balanse i denne kommunestyreperioden.
Våre ansatte gjør en formidabel jobb hver dag, og deres trivsel og kompetanse er avgjørende for å lykkes. Målet med omstillingen er ikke å spare for sparingens skyld, men å gjennomføre tiltak som gir varige kostnadsbesparelser for å rigge kommunen for en bærekraftig fremtid.
Ingen liker å høre at ordninger må skrotes eller tilbud endres. Men vår plikt er å styre med ansvar, ikke å lukke øynene for realitetene. Skal vi ha råd til en god skole, en trygg eldreomsorg og hjelp til de mest sårbare, må vi prioritere hardere i dag.
Å fortsette som før er uansvarlig. Å ta grep nå er å ta ansvar for fremtiden.
