Redusert barnehagepris: Et feilgrep med alvorlige konsekvenser
Vi må satse på kvalitet, ikke bare på billigere løsninger. Vi må ha målrettede tiltak for barnefamilier som trenger det, ikke smøre tynt utover.
Nå har Ap, SV og Sp kommet til et forlik i revidert nasjonalbudsjett, der barnehageprisen går ned fra 1. august. Ved første øyekast kan tiltaket om å redusere barnehageprisene være en positiv endring for familier. Men ved nærmere ettertanke viser det seg at dette tiltaket kan ha langt mer alvorlige konsekvenser enn mange først har tenkt over.
Redusert barnehagepris er et alvorlig feilgrep som ikke bare vil belaste landets økonomi, men også forverre eksisterende utfordringer knyttet til bemanning og rekruttering i barnehagene. Det vil komme alle barnefamilier til gode – også de som faktisk har råd til å betale barnehage. Er det god velferdspolitikk å smøre jevnt utover?
Kortsiktig og feilslått valgflesk
Et av de største problemene med å redusere barnehageprisen er den økonomiske byrden dette tiltaket medfører. Det er lett å glemme at tjenester fra det offentlige ikke bare er gode nyheter; «billigere» er nok egentlig ikke billigere. Det hjelper ikke å dra «mastercard»-kortet, når det mangler 25 milliarder i 2026 for å betale for regningen Støre har pådratt seg. Statsbudsjettet har vokst med over 500 milliarder kroner og vi bruker 200 milliarder mer i oljepenger på Støres vakt.
Pengene til å finansiere denne prisreduksjonen tas fra engangsinntekter, men tiltaket blir en løpende utgift som vil vedvare år etter år fremover. En milliard kroner som nå skal brukes på å redusere barnehageregningen, vil kunne ha ringvirkninger som påvirker samfunnet langt utover det som er opplagt ved første øyekast. Å nærme seg gratis barnehage betyr egentlig at vi betaler dette gjennom høyere skatter. Hittil har sittende regjering krevd inn rundt 120 milliarder mer i skatt enn skattesatsene under Erna Solberg.
Vi i Høyre har lenge vært opptatt av å sikre bærekraftige løsninger i velferdssektoren, og har tidligere uttrykt bekymring for kortsiktige tiltak som forsøker å gi umiddelbare fordeler uten å adressere de underliggende utfordringene. I likhet med FUB (Foreldreutvalget for barnehager) og Utdanningsforbundet som mener at redusert barnehagepris er feilslått ressursbruk, står vi i Høyre fast på at ressursene heller bør brukes til å styrke kvaliteten i barnehagene, blant annet ved å investere i flere kvalifiserte ansatte og, spesialpedagoger i hver barnehage og bedre arbeidsvilkår.
Slike prioriteringer sikrer ikke bare et høyere pedagogisk nivå, men gir også bedre forutsetninger for barnas utvikling og trivsel. Vi innførte redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for lavinntektsfamilier da vi satt i regjering. I vårt alternative budsjett viderefører vi maksprisen fra 2023 og prioriterer samtidig å øke barnetrygden og utvide rett til gratis kjernetid i barnehagen. Dette er i tråd med Høyres overordnede politikk om å bygge robuste løsninger som varer over tid.
Billig eller bra?
Redusert barnehagepris kan virke som et populært tiltak, men det er et feilgrep som kan føre til alvorlige økonomiske konsekvenser og forverre eksisterende utfordringer i sektoren. Ved å prioritere tiltak som styrker bemanning og rekruttering, samt forbedrer arbeidsvilkårene for ansatte, kan vi sikre et bedre og mer bærekraftig barnehagetilbud for framtidige generasjoner.
Foreldreutvalget for barnehager har rett i sin kritikk – ressursene bør brukes der de trengs mest. Vi må satse på kvalitet, ikke bare på billigere løsninger. Vi må ha målrettede tiltak for barnefamilier som trenger det, ikke smøre tynt utover.
