Sammen skaper vi et livskraftig demokrati

Noe av det jeg setter aller høyest i Øvre Eiker er den gode tonen vi har lokale folkevalgte imellom og mellom innbyggerne og oss, og den gode relasjonen vi har til administrasjonen.

Noe av det jeg setter aller høyest i Øvre Eiker er den gode tonen vi har lokale folkevalgte imellom og mellom innbyggerne og oss, og den gode relasjonen vi har til administrasjonen.

Et europasamarbeid å være stolt av

Øvre Eiker kommune har i mange år samarbeidet med vennskapskommuner i Europa. Være seg demokratiutvikling samarbeid om Innbyggerinvolvering, samarbeid om byplanlegging eller samarbeid om utvikling av tjenester, er dette samarbeid vi gjør fordi det gir nye impulser og tankesett for oss selv, og fordi vi bidrar i solidaritet med et Europa som på noen områder ikke har kommet like langt som Norge enda, og et Norge som ikke har kommet like langt som Europa.

Er det utenrikspolitikk?

Nei, utgangspunktet for slike samarbeid er imidlertid ikke utenrikspolitiske. Det handler om å gjøre kommuner bedre og å bidra til utvikling og læring der vi har noe å lære og noe å lære bort. Det har det alltid vært, og er fortsatt, tverrpolitisk enighet om.

På samme måte støtter vi våre flyktninger. Spesielt i samband med konflikten på Gaza og i Israel, i Ukraina og i Taiwan for å nevne noe. Alle som kommer som flyktninger fra disse områdene skal vite at vi i Øvre Eiker tar imot dem med åpne armer, slik vi gjør med alle som kommer som flyktninger og asylsøkere til vår lille kommune. I Øvre Eiker står vi sammen om å hjelpe og støtte når verden er urolig – uansett hvor du kommer fra og det i et likeverdig menneskelig perspektiv.

Demokratisamarbeid og medmenneskelighet

Verken kommunesamarbeid eller arbeid med mottak av flyktninger er utenrikspolitikk. Det er demokratisamarbeid og medmenneskelighet. Akkurat som vi med kommuner i Europa viser solidaritet og støtte og bidrar til utvikling, gjør vi det samme med dem som kommer hit. Dette er Øvre Eikers måte å dele av det vi har til de som har behov.

Jeg har de seneste dagene blitt kritisert fordi jeg har anbefalt at representantforslag om krigen i Gaza ikke skulle behandles, men sendes statsforvalteren. Det var min innstilling fordi det tilligger regjeringen å utøve utenrikspolitikken i Norge.

Det er ikke engang Stortingets anliggende. Dette er det meget gode grunner for. I kommunene har vi ulike politiske farger med ulike utgangspunkt og syn. En utenrikspolitisk sak har potens, og lite skal til for at en uttalelse eller et standpunkt kan løftes og brukes mot norske myndigheter.

Bare tenk om et kommunestyre plutselig skulle støtte Russland. Det ville bli europeiske overskrifter. For å unngå å ta kompliserte utenrikspolitiske avgjørelser lokalt som vil stille norske myndigheter i utfordrende situasjoner, er dette tillagt utenriksministeren og statsministeren – uten unntak å føre utenrikspolitikken.

Ordføreren er lovens portvokter

Det er derfor i rollen som ordfører at jeg er nødt til å forholde meg til loven og foreslå at saken skal sendes de statlige myndigheter – fordi det er tillagt meg å sørge for at kommunestyret forholder seg innenfor loven.

Derfor er også reglementet tydelig på at ethvert representantforslag skal ligge innenfor kommunestyrets mandat. Utenrikspolitikk ligger eksplisitt utenfor – og det er med utgangspunkt i vår viktigste lov – grunnloven.

Hva da med det gode internasjonale samarbeidet?

For meg er det ingen motsetning i å avvise å ytre seg utenrikspolitisk i internasjonale konflikter på den ene siden, og samtidig arbeide for et bedre samarbeid og lokaldemokrati i Europa på den andre.

Der det første handler om å ta stilling til utenrikspolitikk, handler det siste om å bidra til at nasjoner og lokale kommunestyrer lærer av Øvre Eiker.

Samtidig skal vi også gå i tog, støtte og hjelpe de som kommer, om de så er fra Palestina, Ukraina, Hviterussland eller Israel – og enhver lokal folkevalgt må også kunne velge både side og grad av støtte, for det er det demokratiet handler om enten vi liker det eller ikke.

Den gode tonen

Jeg er takknemlig for debatten og ordskiftet i Øvre Eiker. Jeg er glad for motsetningene og for at vi lever i et samfunn som aksepterer det åpne ordskiftet. Det er nemlig en av kvalitetene med demokratiet.

Så føler jeg likevel avslutningsvis et behov for å si at vi alle hele tiden må hjelpe hverandre i å sørge for at debattkulturen vi målbærer bidrar til å forsterke den gode tonen vi er så stolte av i Øvre Eiker.

En må altså i fortsettelsen, uansett parti respektere lovverket og den rolle kommunen skal ha. En bør vokte seg vel for å kritisere politiske motstandere som forholder seg til grunnloven og kommunens rolle for å være motstandere av eget standpunkt.

Ordføreren er portvokter for at kommunestyret forholder seg innenfor loven både i saker man er enig i og uenig i. Dette uavhengig av hvilke syn en har selv.

For om man tøyer lover og reglement for å få ytret seg i politikken gjennom vedtak i et offentlig organ, om en mener en regel eller en lovparagraf kan tøyes fordi saken er viktig, ja da har historien utallige eksempler på at det kan bære riktig galt av sted.