Skal postnummeret bestemme hvilken videregåendeskole du skal gå på?
Mange unge i Viken må begynne på den nærmeste videregående skolen sin enten de vil eller ei.
Okei, hvis du var i stuss hvorfor Høyre vil tilbake til fritt skolevalg, så bruk tre minutter og les det her.
Tenk deg at du søkte på en jobb, var best kvalifisert, men så var du så uheldig at du bodde i feil område, og ble tilbudt en annen jobb enn du egentlig ikke vil ha og som ikke handlet om det du var interessert i og god på. Hva hadde du gjort?
Antakelig hadde du takket nei og søkt en annen jobb. For det hadde du hatt mulighet til.
Hva er koblingen her? Jo, forskjellen er muligheten til å velge en annen jobb fordi du er ferdig med mølla som utdanning er. Og virkeligheten er sjelden slik som dette tenkte og helt irrasjonelle eksemplet for oss som er voksne. Vi deler ikke situasjonen en del unge opplever i disse dager – nemlig at de må begynne på den nærmeste videregående skolen sin enten de vil eller ei.
Det betyr blant annet at elever som har jobbet hardt og målbevisst i ungdomsskolen, funnet ut hva de ønsker å utdanne seg til, undersøkt hvilke fag de trenger og hvilken skole som har det fagtilbudet eleven ønsker, ikke kommer inn på denne skolen. Fordi den ikke er nærskolen.
Det betyr at elever som har behov for å skifte beite – ja, det er faktisk sånn for unge også, ikke bare i arbeidslivet – ikke kommer inn på en annen skole enn nærskolen sin.
Joda, nærskoleprinsippet har noen ideelle og gode grunner. Det er en grunnleggende rettighet i opplæringssystemet. Hovedregel er at alle i hele Viken kan søke den skolen og det utdanningsprogrammet de vil, og de får ekstra poeng for å søke til nærskolen sin.
Så langt så godt. Men i virkeligheten er det ikke sånn. Det er fylkeskommunen som definerer for oss hva som er nærskolen – som blir den skolen du kommer inn på. Nettopp på grunn av disse reglene. Det er altså ikke en rettighet, det er et ufravikelig krav. Du må gå på nærskolen, selv om du kanskje har en annen skole innen få kilometer som du heller vil gå på. Og det er ikke likeverdig etter mitt skjønn.
Det fins smutthull for den som er klar over det (og det er kanskje ikke de fleste foreldre eller skolerådgivere), og da må de ordnes i søkeprosessen tidlig på våren. Det kan gjelde for eksempel behov for å skifte miljø, mulighet for å utøve kultur eller idrett på et høyt nivå, eller mer praktisk reisevei til annen skole. Om du ikke oppdager disse mulighetene, er du kjørt. Det blir en kamp med systemet og en usikker tid med klageprosess etter opptak. Det blir en ungdom som gruer seg gjennom sommeren og ikke er motivert for å begynne på skolen.
Må det være sånn? Nei. Med fritt skolevalg kan elever søke seg til den skolen som har de fagene de ønsker, de kan få muligheten til å komme i et nytt miljø, de kan få gå på den skolen der vennene deres er selv om det ikke er den nærmeste skolen. Det er friheten til å velge skole, men også å velge bort nærskolen sin.
Det er mer likeverdig og mer rettferdig. Det ivaretar variasjon og motivasjon. For valgfrihet motiverer. La elever få ta en større del av valget selv. Det er jo tross alt deres liv det handler om.
Da Høyre satt i regjering, innførte vi fritt skolevalg for alle elever. Det avviklet Støre-regjeringen. Med dette flyttet de makten fra elevene til fylkespolitikerne. Vi mener friheten til å velge videregående skole burde være et av de første store valgene unge får ta i livet.
Elevene bør ha rett på innflytelse over skolehverdagen de skal ha de neste tre eller fire årene av livene sine.
