Aldersgrensen på sosiale medier må økes
Sosiale medier har blitt en naturlig del av hverdagen, også for barn og unge. Men bør vi tillate at 13-åringer – 9- åringer – har fri tilgang til plattformer som TikTok, Instagram og Snapchat? Jeg mener svaret er nei. Det er på høy tid at aldersgrensen økes for å beskytte barna mot skadevirkningene sosiale medier kan ha. Regjeringen jobber nå med å innføre 15-årsgrense for når unge kan opprette sin egen bruker på plattformer som TikTok, Snapchat og Instagram uten godkjenning fra foreldre, en økning fra dagens grense på 13 år. Det må i tillegg innføres en reell aldersverifisering, med en løsning à la BankID. For, til tross for aldersgrensen på 13 år, er over halvparten av norske niåringer og nesten alle tolvåringer på sosiale medier, viser en undersøkelse fra Barn og Medier 2024. Barna er yngre når de får mobiltelefon, og de får dermed i større grad tilgang til internett uten voksnes tilstedeværelse, og 94 % av barn mellom ni og elleve år har nå egen mobil.
Via sosiale medier blir barn og unge eksponert for skadelig innhold, og ofte blir barn dratt inn i en verden av urealistiske kroppsidealer, skadelig helseinformasjon og upassende videoer. Det er veldokumentert at sosiale medier bidrar til økt stress, dårlig selvbilde, og øker risikoen for utvikling av depresjon og angst blant barn og unge. Det er stor forskjell på hvor langt en 9-åring har kommet i utviklingen sammenlignet med en 15-åring. Tenåringer har bedre evne til å håndtere digital risiko, som mobbing eller skadelig og voldelig innhold på nett. Faren ved skjermbruk i tidlig alder er at barn kan bli passivisert, og gå utover barnets evne til konsentrasjon eller å regulere følelser.
49 % av barn mellom 13–14 år, svarer i en undersøkelse at de har sett skremmende eller voldelige bilder og filmer én eller flere ganger det siste året, og like mange har sett hatmeldinger mot grupper eller enkeltpersoner. 1 av 3 unge har sett måter å skade seg selv fysisk på, og 2 av 5 har sett måter å bli svært tynn på. Risiko for nettmobbing og uønsket kontakt med fremmede øker når barn har tilgang til sosiale medier. Barn har ikke alltid den kritiske sansen som trengs for å håndtere dette. Grooming og svindel er reelle farer som mange unge ikke vet hvordan de skal beskytte seg mot.
Vi voksne må ta en aktiv rolle i våre barns sosiale liv på nettet, vi må være gode rollemodeller og veilede barna våre på en god måte. Grensesetting er et viktig stikkord, samtidig som man må snakke med barna om både det positive og det utfordrende ved bruk av sosiale medier. Utviklingen av sosiale medier går raskt og kan være krevende å henge med på, og det kan være vanskelig å ha god kontroll på hva barna foretar seg på nett. Men, barnas skjermbruk er en helt nødvendig del av foreldrerollen å delta på.
Barnas sosiale liv bør i større grad handle om virkelige møter, fritidsaktiviteter og lek – ikke skjermtid. Ved å øke aldersgrensen vil barn få en tryggere oppvekst og bedre forutsetninger for en sunn digital framtid. En høyere aldersgrense, kombinert med strengere verifisering av alder, vil være et viktig skritt for å sette barnas beste først.
Emilie C. Schäffer, Utvalgsleder for oppvekst i Skien
