Arbeidsplasser er jobb nummer 1 (der Høyres mål er et samfunn med muligheter for alle)
Skien Arbeiderparti er i flere leserinnlegg den siste tiden mer opptatt av å angripe Regjeringens politikk i verbale ballespark enn å snakke om egen politikk. I et leserinnlegg 3. august insinuerer Skien Arbeiderparti at Regjeringen er skyld i den økte arbeidsledigheten i landet, at Regjeringen ønsker flere usikre arbeidsforhold og at de ikke gjør noe for lærlingene. For Høyre er det viktig å få frem egen politikk, så kan velgerne vurdere, da, om det er ballesparkene – eller fakta som frister mest ved valgurnene.
For å ta arbeidsledigheten først. De fleste andre har nok fått med seg at en av hovedårsakene til den økte arbeidsledigheten ligger langt utenfor Regjeringens myndighetsområde, nemlig på grunn av nedbemanningene i oljesektoren. Ordrereservene har til nå holdt aktiviteten oppe, men det har likevel bare så vidt begynt, Vi vil fremover se økt arbeidsledighet. En av åtte jobber i norsk økonomi er i oljerelaterte bedrifter og en nedgang i oljeinvesteringene vil merkes godt.
Når det gjelder lærlinger var det ved utgangen av 2014 ca 8.000 ungdommer som ikke hadde fått den læreplassen de ønsker. Som et ledd i satsingen for å gi flere ungdommer mulighet til å få tatt et fag- eller svennebrev, har Regjeringen laget en strategi for å få flere lærlinger i staten. Det offentlige, og spesielt staten, har vært en sinke når det gjelder å ta inn lærlinger. Bare 6% av alle godkjente lærekontrakter er i statlig sektor. Det viser at staten ikke tar sin del av ansvaret. Den nye strategien skal både forplikte og oppfordre statlige virksomheter til å øke antall lærlinger, og et viktig tiltak er at Regjeringen nå krever at alle statlige virksomheter skal knytte til seg minst én lærling. Det er en viktig del av arbeidsgiverrollen å sikre god rekruttering.
Regjeringen er offensiv for å sikre velferden for landets innbyggere inn i de neste tiårene. Velferdssamfunnet og det sosiale sikkerhetsnettet skal være sterkt for den som har behov for hjelp. Hovedmålet i Høyres arbeids- og sosialpolitikk er å bidra til at flest mulig mennesker kan få oppleve den trygghet det er å være selvhjulpen og å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. De som trenger hjelp skal samtidig sikres anstendige ordninger og få mulighet til aktivitet og medvirkning. Samfunnet og vekslende regjeringer har ikke lykkes godt nok med å løfte personer med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Høyre vil ha et samfunn som i større grad legger til rette for at alle mennesker kan bruke den arbeidsevnen de har.
Fast arbeid skal fortsatt være hovedregelen, men det gis generell adgang til midlertidig ansettelser. Samtidig vil folk i midlertidige stillinger få rett til fast jobb etter tre år, mot fire år i dag. Midlertidige arbeidskontrakter som strekker seg over 9 eller 12 måneder kan derfor vise seg å være en gyllen vei inn for de som har stått uten arbeid over en lengre periode. Arbeidsgiveren vil kunne redusere risikoen ved å ansette en ny medarbeider både med hensyn til økonomi, og ved å få muligheten til å teste egnetheten til den nyansatte før eventuelt en fast kontrakt underskrives. Samtidig vil arbeidstakeren få muligheten til å prøve seg i arbeidslivet og å få en fot innenfor.
Endringene i arbeidsmiljøloven har ført til stor debatt, og gitt venstresiden skyts til å komme med sine sedvanlige beskyldninger om at høyresiden ønsker å rasere norsk arbeidsliv. Som vanlig har ikke disse anklagene rot i virkeligheten. Tall fra SSB og Fafo viser at halvparten av midlertidige ansatte får tilbud om fast jobb etter ett år, og 2/3-deler etter to år. Dette er mennesker som etter all sannsynlighet ikke hadde klart å komme seg like raskt inn i arbeidslivet uten muligheten for midlertidig ansettelse. Vi trenger at flere skal få muligheten til å delta i arbeidslivet, og derfor er det bra at regjeringen tar ansvar og gir de muligheten til dette.
