Den internasjonale kvinnedagen
8. mars vil over hele verden markeres, kjempes og feires på ulike måter, også i 2026. Kanskje nettopp nå, i 2026 er det særlig viktig å minne oss selv om at utviklingen ikke går av seg selv.
I mange land svekkes jenter og kvinners rettigheter, mangfold kan ikke tas for gitt og språket endres. Nettopp derfor trenger vi at flere deltar i samtalen. Vi vet at språk er makt og kan være med på å forandre holdninger.
Vi må våge å se på strukturer i samfunnet. Hvordan grenser flyttes og strikken tøyes. Vi må gi og ta plass i den debatten som utspiller seg i media, i politikken og i hverdagslivet – slik at alle stemmer faktisk blir hørt og er med på å sette premisser for hva som er en grei måte å omtale hverandre på.
I dagens nyhetsbilde ser vi stadig en alminneliggjøring av nedsettende og seksualiserende omtale av jenter og kvinner som blir grovere og grovere. Det bagatelliseres og kalles «ungdomskultur», men ord betyr noe. Ord og holdninger former fremtidige generasjoner. Hvordan vi omtaler hverandre, hva vi formidler til barna våre over kjøkkenbordet.
Hvilken verden ønsker vi de skal møte?
Likestilling skapes ikke gjennom tale alene, men gjennom handlinger. Gjennom å si ifra når noe ikke er greit. Gjennom å løfte hverandre frem. Gjennom å gi rom der det før ikke var rom. Og gjennom å forstå at et mer likestilt samfunn gagner oss alle.
I Norge opplever 1 av 5 jenter voldtekt, og 8 av 10 anmeldelser henlegges.
1. juli 2025 fikk Norge endelig en samtykkelov. Det betyr at seksuell omgang uten samtykke – også når offeret er passivt – nå defineres som voldtekt. Loven bygger på prinsippet «bare ja betyr ja», og fastslår at nei alltid betyr nei. Dette er ikke bare en juridisk endring. For kvinner i Norge er det en helsereform.
Samtykkeloven er et av de viktigste fremskrittene i kvinners rettsvern i nyere tid – og et kraftfullt signal om at kvinners psykiske og fysiske helse ikke lenger er noe samfunnet kan overse.
Med samtykkeloven tar vi et nødvendig steg bort fra et gammelt system som baserte definisjonen av voldtekt på makt, vold og motstand, og inn i et lovverk som faktisk speiler hvordan overgrep skjer i virkeligheten. Mange kvinner fryser i en traumesituasjon – og loven anerkjenner nå dette som et brudd på den seksuelle selvbestemmelsesretten.
Gjennom straffesaker som blir belyst i mediene får vi innblikk i den belastningen det er for kvinner når samtykke ikke er gitt. Skammen de føler og skylden de tar på seg gjør at det for mange kvinner kan det gå lang tid, kanskje år før de forstår hva de har vært utsatt for. Og at det er straffbart.
Vi vet fra både forskning og erfaring at ufrivillig seksuell omgang kan gi alvorlige psykiske og fysiske senskader: angst, depresjon, PTSD, smertetilstander og svekket livskvalitet. Vi vet hvor dypt slike seksuelle krenkelser påvirker både kropp og sinn.
Samtykkeloven løser ikke alt. Den må følges av:
• bedre finansiering av overgrepsmottak
• kompetanseløft i helsevesenet
• forebygging i skole og ungdomsmiljø
• sterkere innsats mot psykiske senskader
• tryggere oppfølging i rettssystemet
Å markere kvinnedagen handler også om håp. Om motet og kraften til kvinner og menn som har stått på skuldrene til generasjoner som aldri lot seg tie. Det handler om jenter og kvinner som vokser opp i dag, og som fortjener et samfunn der deres muligheter ikke begrenses av forventninger, normer eller urett. Og det handler om alle oss som kan bruke posisjonen vår – i jobb, i lokalsamfunnet, i familien – til å gjøre en forskjell.
La oss derfor bruke 8. mars til mer enn en markering. La oss bruke den til å minne oss selv på hvorfor kampen fortsatt er nødvendig – og hvorfor det fortsatt er en kamp som må føres sammen.
Ord betyr noe. Handling skaper endring. Det er fremdeles en jobb å gjøre.
God 8. mars.
Thorild Osdalen
Leder Telemarks Høyres Kvinneforum
Anne Mette Paulsen
Kvinnepolitisk talsperson
Skien Høyre
