Feil og fakta om Melum sykehjem

Debatten om sykehjemmet på Melum har vært preget av feil og misforståelser, noe som har bidratt til høy temperatur rundt saken.

Det er synd dersom slike misforståelser har vært utslagsgivende for at kommunen nå står i en uavklart og vanskelig situasjon.

I denne teksten tar vi for oss to av de mest sentrale feilaktige påstandene som dessverre ser ut til å ha festet seg:

Eiendommens verdi og kostnaden per sykehjemsplass.

Feilaktig påstand 1: Eiendommen ble forsøkt solgt for halv pris.

Det har blitt påstått at eiendommen skulle «selges til halv pris». Denne formuleringen har dessverre også blitt brukt av mediene. Opposisjonen har gått enda noen hakk lenger, og brukt ganske så hard retorikk om at eiendommen skulle selges til «gi bort-pris» etter et såkalt «skambud». Dette er rett og slett ikke riktig, og det eneste slike formuleringer fører til er en uryddig debatt med unødvendig høy temperatur.

Eiendommen ble lagt ut for salg med en prisantydning på 36 millioner, og det er riktig at kommunen fikk et bud fra Villa Skaar på 18 millioner.

Faktum er imidlertid at budet fra Villa Skaar var det eneste budet som kom inn. Som de fleste vet, så er det slik at en eiendom er verdt akkurat det som noen er villig til å betale for den. Verken mer eller mindre. I dette tilfellet var tydeligvis prisantydningen for høy.

Her må mediene ta sin del av skylden for at debatten har blitt så polarisert. Vi har sett flere overskrifter av typen «selger sykehjemmet for halv pris». En alternativ overskrift kunne ha vært «bommet på prisantydningen – her er den reelle verdien». Det ville ha åpnet for å undersøke saken med utgangspunkt i faglig nysgjerrighet.

• For det første: Eiendommen ble lagt ut for salg med en klausul om at den nye eieren skulle drive heldøgns sykehjemsplasser. Med den betingelsen er det kun en liten håndfull aktører som kan ta på seg et slikt prosjekt.
• For det andre: Det fulgte ingen leieavtaler eller andre garantier med eiendommen. Det betyr at kjøperen påtar seg en betydelig politisk risiko knyttet til fremtidig drift og finansiering.
• For det tredje: Eiendommen hadde et oppgraderingsbehov på mange millioner kroner.
• For det fjerde: Det finnes sammenlignbare eiendommer andre steder, og disse er omtalt i saksdokumentene til bystyret. Når man sammenligner med disse, er det vanskelig å hevde at det innkomne budet var så sjokkerende lavt som enkelte skal ha det til. Faktisk ser det ut som et ganske godt bud.

En prisantydning er bare et estimat, og estimater kan bomme. I dette tilfellet var estimatet mer usikkert enn vanlig, og man traff ikke på markedet. Det bør egentlig ikke være noe stort problem – det er lov å bomme, og en slik prissetting er ikke noen enkel sak.

Feilaktig påstand 2: Kommunen planla å kjøpe tilbake plasser for en halv million mer enn hva den kommunale driften har kostet.

Denne feilaktige påstanden tar utgangspunkt i en grunnleggende gal forutsetning om at den kommunale driften har kostet 950.000 kroner per plass.

Vi forstår ikke hvor dette tallet kommer fra. Så vidt vi kan se fikk tallet virkelig oppmerksomhet da det ble nevnt flere ganger under møtet i formannskapet i Skien den 27. januar i år. Siden er det gjentatt flere ganger. Men et tall blir ikke riktig bare det gjentas nok, selv om slik repetisjon kanskje er et effektivt retorisk virkemiddel.

Kommuneadministrasjonen har utredet dette, og deres tall er offentlig tilgjengelig informasjon som finnes i saksdokumentene til bystyret den 5. februar.

Her fremkommer det at driften på Melum har kostet 1,24 millioner kroner per plass i 2024. Det fremkommer også at dette inkluderer 12 avlastningsplasser. Slike plasser er billigere i drift, og bidrar dermed til å trekke gjennomsnittet betydelig ned, ettersom dette utgjør en stor andel av totalt antall plasser på Melum.

Dermed kan man trygt konkludere med at heldøgns sykehjemsdrift i alle rommene på Melum ville ha kostet betydelig mer enn 1,24 millioner. I tillegg viser de samme dokumentene at de andre sykehjemmene i kommunen koster rundt 1,4 millioner til 1,5 millioner per plass.

Det er ikke mulig å vite sikkert hvilken pris Villa Skaar ville ha tilbudt kommunen. Det ville vi bare ha fått vite dersom de hadde levert et anbud. Det er imidlertid klart at det ikke er hold i påstanden om at kommunen skulle «kjøpe plasser for en halv million mer».

I politisk debatt hender det at man smører litt tjukt på. Og i saker som virkelig engasjerer kan det fort bli høy temperatur og steile fronter. Likevel har vi alle et ansvar for at debatten holdes på et konstruktivt nivå.

Da må vi forholde oss til fakta, slik at debatten heller kan handle om reelle politiske motsetninger.