FORVENTNINGSGAPET I KOMMUNE-NORGE

Kommunene sultefôres mens statskassen flømmer over.

Mens regjeringen Støre håver inn over 120 milliarder kroner i økte skatteinntekter, sultefôres kommune-Norge. Forventningene fra innbyggerne er høye – og med rette. Skoler skal gi barna god undervisning, eldre skal få verdig omsorg, og helsevesenet skal stille opp når vi trenger det. Men hva skjer når kommunen ikke har økonomi til å innfri disse forventningene?

MER PENGER, MEN IKKE TIL KOMMUNENE

Regjeringen har aldri hatt mer penger til rådighet. Likevel ser vi en utvikling der kommunene må kutte i tjenester, legge ned skoler og strekke de ansatte til bristepunktet. Samtidig skyter sykefraværet i været, og helsevesenet drukner i ventelister. Det er vanskelig å forstå hvorfor Støre-regjeringen ikke ser sammenhengen mellom ressurser og resultater.

EN ELDREBØLGE VI IKKE ER KLARE FOR

Vi vet at Norge får en stadig eldre befolkning. Det betyr færre yrkesaktive som betaler skatt, og flere eldre med økt behov for helse- og omsorgstjenester. Kommunene står overfor enorme utfordringer, men får ikke de økonomiske rammene som trengs for å møte dem. Resultatet? Strammere budsjetter, færre ansatte og et stadig økende press på velferdstjenestene.

EN SKOLEHVERDAG UNDER PRESS

Foreldre forventer – med god grunn – at barna får god undervisning i trygge omgivelser. Men når klasserommene mangler nok lærere og barnehagene ikke har pedagoger nok til å dekke hele åpningstiden, er det ikke mulig å levere den kvaliteten som forventes. Likevel fortsetter regjeringen å legge nye byrder på kommunene uten å følge opp med tilstrekkelig finansiering.

HELSEVESENET I KRISE OG SYKEFRAVÆRET SKYTER I VÆRET

Helsetjenestene sliter allerede med å møte behovene. Fra fastlegekrise til sykehuskøer og et psykisk helsevern på bristepunktet – gapet mellom hva innbyggerne trenger, og hva kommunene kan levere vokser seg større for hver dag. Samtidig øker sykefraværet blant ansatte, noe som igjen tapper kommunene for ressurser. Høyt sykefravær koster enorme summer – penger som kunne vært brukt på å styrke velferden.

VI TRENGER ÆRLIGHET OG HANDLING

Kommunene står i en krevende økonomisk virkelighet, men det må være lov å forvente at regjeringen tar ansvar. Vi politikere må være ærlige overfor innbyggerne om hvilke utfordringer vi står overfor, men vi må også forvente at staten stiller opp. Det handler om å prioritere riktig – ikke å la kommunene blø mens statskassen fylles opp.

Hvis vi skal opprettholde gode velferdstjenester, må vi tenke nytt, utnytte teknologi, styrke samarbeidet med private aktører og frivillige – og ikke minst få en regjering som ser utfordringene og handler deretter. Forventningsgapet mellom det innbyggerne trenger og det kommunene kan levere vokser seg stadig større. Spørsmålet er: Når skal regjeringen ta ansvar?