KRISEN I SYKEFRAVÆRET: HVOR LENGE KAN VI VENTE?
Halvor Berg-Hanssen (Høyre) Nestleder i Utvalg for Helse og Velferd i Skien
Sykefraværet i Skien har nådd et nivå som truer velferdsstatens grunnpilarer. Når tjenestene som våre innbyggere er avhengige av, vakler på grunn av et gjennomsnittlig sykefravær på 11,5 %, og enkelte steder skyhøye 27,9 %, kan vi ikke sitte stille og se på. Dette handler ikke bare om økonomi – det handler om kvaliteten og forutsigbarheten i tilbudene til våre innbyggere. Og det handler om ansvar. Hver eneste dag er rundt 400 ansatte i kommunen borte fra jobb. Dette koster storsamfunnet svimlende 750 millioner kroner i året – penger som kommer rett fra skattebetalernes lommer. Og dette er bare for Skien alene.
Bakgrunnen for det høye fraværet er sammensatt. Den negative spiralen vi nå står midt i, når så mange er borte fra jobb, legges det et enormt press på de som er igjen. Dette presset fører til enda flere sykemeldinger – den negative spiralen fortsetter og en stadig mer krevende situasjon for kommunen og innbyggerne våre. Konsekvensene? De er svært alvorlige. Dette gir dårligere tjenester ut til innbyggerne. For mange blir hjelpen de trenger uforutsigbar, og kvaliteten på tjenestene går ned. For de ansatte som fortsatt står i jobb, blir belastningen ofte uholdbar. Jakten på vikarer tar tid og ressurser – ressurser som kunne vært brukt på å forbedre tjenestene.
EN UHOLDBAR SITUASJON
I 2024 står vi overfor et merforbruk som nærmer seg svimlende 200 millioner kroner. Forvaltningsrevisjonsrapporten som ble behandlet 3. desember i Partssammensatt Utvalg i Skien, peker tydelig på hvordan sykefraværet i Helse og Velferd påvirker budsjettene – og arbeidsmiljøet. Vi kan ikke lenger ignorere elefanten i rommet: Det høye sykefraværet er en direkte trussel mot Skien kommune økonomiske evne til å levere gode tjenester til innbyggerne våre
VI HAR EN PLAN
Heldigvis har vi allerede tiltak på bordet. Posisjonens budsjett, vedtatt den 12. desember 2024 sammenfaller med klare anbefalinger fra forvaltningsrevisjonsrapporten, og her er tre konkrete grep vi mener vil gjøre en forskjell:
- Målrettet lederopplæring: Lederne må få bedre verktøy for sykefraværsoppfølging, tilrettelegging og nærværsarbeid. Dette er nøkkelen til å styrke arbeidsmiljøet.
- Opplæring av ansatte: Vi må sørge for at alle kommunens ansatte forstår sine rettigheter og plikter når det gjelder sykefravær og aktivitetsplikt.
- Grundigere tilrettelegging: Arbeidsmiljøloven skal være vår rettesnor når vi vurderer tilrettelegging, samtidig som vi ivaretar helheten i arbeidsmiljøet.
Dette er ikke bare politiske tiltak, det er tiltak som berører hverdagen til alle som bor i Skien. Når vi lykkes med dette, vil vi kunne gi innbyggerne bedre tjenester og de ansatte et tryggere arbeidsmiljø. Og, det gir kommunen bedre økonomi.
ET NASJONALT ANSVAR – ET LOKALT PROBLEM
Det er også en annen bekymring som henger over oss: Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ser ut til å være i spill. At LO, NHO og staten ikke klarer å bli enige, er dypt urovekkende. Det er bred enighet om at sykefraværet er uholdbart høyt, men partene er milevis unna felles løsninger. Hvis ikke arbeidsgivere og arbeidstakere finner sammen i forebyggingsarbeidet, er det bare et tidsspørsmål før myndighetene griper inn med hardere midler. Dette bør bekymre oss alle.
LEDELSE, ANSVAR OG SAMARBEID
Det er vårt ansvar å sikre bærekraftige tjenester – for arbeidsmiljøet og kvaliteten på tjenestene våre og ikke minst også for økonomien. Det er også vårt ansvar, både som politikere og arbeidsgivere, å skape et arbeidsmiljø hvor ansatte trives, føler seg ønsket, og har lyst til å komme tilbake. Forebyggende tiltak og målrettet arbeid er det som skal til for å sikre Skien en bærekraftig fremtid – for økonomien, arbeidsmiljøet og tjenestene til innbyggerne.
SAMMEN MÅ VI SNU UTVIKLINGEN
Det finnes ingen raske løsninger, men vi står fast i troen på at dette er en kamp vi kan vinne. Med et tydelig lederskap, politisk vilje og godt samarbeid kan vi sikre at Skien blir en kommune der både ansatte og innbyggere kan ha tillit til tjenestene. 750 millioner kroner er ikke bare et tall – det er et varsko. La oss ta grep før kostnadene blir enda høyere, både økonomisk og menneskelig.