Når jødehatet vokser…

I juli i år forelå rapporten fra Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse. Den er skremmende lesning: Rapporten viser en dramatisk økning i fornærmelser og fysiske angrep mot jødiske personer og institusjoner, en sterk økning i islamofobi, og økende antall hatytringer på internett.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland mener at økende antisemittisme, islamofobi og rasisme er de absolutt største truslene mot Europas fremtid. Politiske ledere må ta grep for å stanse denne farlige trenden, uttalte Jagland da rapporten ble lagt frem. Antall antisemittiske angrep er mer enn doblet i fjor sammenlignet med fjoråret. I mange land har økende antisemittiske trender blitt observert blant muslimske innvandrermiljøer, særlig blant den yngre generasjonen.

I økonomiske nedgangstider øker fiendtlighet mot jøder. Land som er rammet av økonomisk krise har ofte også en økning i antisemittiske hendelser og styrking av rasistiske miljøer. Politiet må bli flinkere til å registrere antisemittiske hendelser som egen kategori under hatkriminalitet. Lærere i skolen må slå hardt ned på antisemittiske uttrykk. Enkelte steder i Oslo tør ikke barn av jødisk opprinnelse tilkjennegi sin jødiske bakgrunn fordi de har opplevd å bli utsatt for hat og utstøtelse. Det er leit… I Norge er det ca. 1300 jøder… En liten mengde mennesker som har rett til å få leve i fred og åpent med sin tro.

Regjeringen har nå satt i gang arbeidet med en handlingsplan mot antisemittisme. Det må spres en kunnskap om jødisk historie i Norge, om deres etikk og moral, og vi må få på plass en bevissthet om antisemittismens følger. Holdningene må jobbes med så tidlig som mulig – hos barn. Mange av oss har enten brukt eller hørt andre bruke ordet «jøde» som skjellsord.

Etter mitt syn finnes det ikke noen bedre måte å drive holdningsskapende arbeid på enn at unge med selvsyn får se og oppleve konsentrasjonsleirens grufulle ansikt. Slike «dannelses-reiser», som jeg kaller det arbeidet som «Hvite busser» og «Aktive fredsreiser» driver med, må inn i undervisningen i ungdomsskolene, og brukes aktivt i fagene på skolen i etterkant.

Det er leit å registrere at enkelte kommuner ikke gir elevene fri til slike turer. At det er tilfeldig hvilke klasser som reiser, alt etter hvem som har driftige foreldre til å ta ansvar for innsamling av penger og å avholde selve turen i sine ferier og fridager. Jeg tenker mine barn er heldige som har vært elever ved en ungdomsskole med en ledelse som har sett nytten av slike turer. Denne skolen bruker opplevelsene fra turen aktivt i undervisningen etterpå, og elevene får skolefri for å reise – med lærere som følger med på turen. Pengene samles inn anonymt ved salg av såper, papir og annet dugnadsarbeid blant elever/foreldre, slik at de elevene som ønsker, får reise, uansett størrelsen på foreldrenes lommebok.

Dessverre viser det seg at en del ungdommer, kanskje særlig med muslimsk bakgrunn, har med seg negativ informasjon om jøder. Holdningsskapende arbeid særlig blant unge, også innenfor disse gruppene må intensiveres!