SETTE NÆRING ETTER TÆRING: NÅR FØLELSER TRUMFER FAKTA
Denne høsten er preget av opphetede debatter om skolenedleggelser og budsjettkutt i Kommune-Norge. I Skien, som andre steder, står vi ved et veiskille. Vi som våger å snakke om nødvendige innstramminger blir raskt de minst populære. Men det er på tide å spørre: Vil vi ha beslutninger basert på følelser eller fakta?
FØLELSESSTYRTE DEBATTER
Ingen temaer mobiliserer som skolenedleggelser. Foreldre, lærere og elever står samlet mot ethvert forslag om endring. Fakta drukner i følelser. Lokale medier fyrer opp under engasjementet med store overskrifter, men hvor er analysen? Hvor er spørsmålene som graver i årsakene? Hvor er fakta formidlingen som belyser hvordan vi kom hit?
UBEKVEMME SANNHETER FOR SKIEN
Det finnes noen harde fakta om Skiens økonomiske situasjon som ikke kan ignoreres:
- Kommunen bruker over 10 millioner kroner mer enn inntektene hver måned.
- Gjeldsnivået har passert 5 milliarder kroner.
- Overforbruket på minst 126 millioner, må reduseres for å sikre bærekraft.
- De menneskelige ressursene våre strekker ikke til for å møte behovene.
- Innbyggernes forventninger overgår hva kommunen faktisk kan levere.
Disse problemene har vært varslet i flere tiår, blant annet gjennom flere perspektivmeldinger. Likevel har vi i politikken valgt å skyve dem foran oss. Den fremtidige «eldrebølgen» som vi så lenge har snakket om, er ikke lenger fremtidig. Den er her.
DEN DYRE PRISEN FOR UTSETTELSE
Å unnlate å ta grep har en kostnad. Jo mer vi sprer ressursene våre, desto dyrere blir det. Det handler ikke bare om skole- og barnehagestrukturer, men også om hvordan vi organiserer sykehjemsplasser og administrasjon. For eksempel: Å opprettholde små enheter eller ineffektive løsninger er langt mer kostbart enn å samle og effektivisere.
SKIEN I LUKSUSFELLEN – MED ÅPNE ØYNE
I to tiår har Skien levd over evne. Vi har lånt store summer for å bygge, oppgradere og gjennomføre prosjekter – både nødvendige og mindre nødvendige. Nå står vi overfor konsekvensene av denne strategien. Økte kostnader, lavere skatteinntekter og begrenset statlig finansiering gjør at økonomien vår presses fra alle kanter.
MO I RANA VISER VEIEN
Et lysende eksempel på hva som er mulig, er Mo i Rana. Etter Terra-skandalen i 2007 sto kommunen på bar bakke økonomisk. De tok grep, basert på fakta, analyse og knallharde prioriteringer. I dag er Mo i Rana en veldrevet kommune. Hvorfor skulle ikke Skien klare det samme?
VEIEN VIDERE FOR SKIEN
For å sikre en bærekraftig fremtid må vi:
- Gjennomføre omfattende omstilling og effektivisering.
- Ta smertefulle, men nødvendige kutt.
- Sikre at kostnadsveksten ikke overstiger inntektsveksten.
Dette krever mot og vilje til å ta upopulære beslutninger. Det handler ikke om å kutte for kuttets skyld, men om å prioritere det som sikrer kvalitet og bærekraft på lang sikt.
TID FOR HANDLING – BASERT PÅ FAKTA
Vår oppgave er å sikre helheten – for alle innbyggerne i hele Skien.
Det er på tide at vi lærer av feilene våre og begynner å sette næring etter tæring. Fakta må trumfe følelser, og beslutningene våre må være kunnskapsbaserte. Det borgerlige flertallet i Skien har tatt nødvendige, men smertefulle grep. Dette handler ikke bare om å redusere kostnader, men om å bruke ressursene våre smartere og mer effektivt. Vi har prioritert tiltak som gir flere elever glede av våre dyktige lærere – enten det er på spesialskolen eller i ordinærskolen. Vi har også fokusert på å optimalisere ressursbruken i helse og velferd, slik at de som trenger det mest, får bedre tjenester.
Bare da kan vi sikre at Skien blir en veldrevet kommune – for alle, både nå og i fremtiden.