Resolusjon Agder Høyre: Næring

Agders potensial som attraktiv region for næringsetableringer og befolkningsvekst ligger i samhandlingen mellom en rekke samfunnsaktører innen kunst og kultur, utdanning og kompetanse, offentlig tjenesteyting og næring.


Et velfungerende næringsliv er en forutsetning for livskraftige samfunn. Solide bedrifter skaper trygge, spennende og utviklende arbeidsplasser, og de skaffer inntekter til det offentlige.  Agders næringsliv spenner vidt, fra jordbruk, skogbruk og fiskeri, til industri, kraftproduksjon, shipping, oljevirksomhet, offshore og onshore leverandørbedrifter, kulturbasert næring, reiseliv, handel og service. Et mangfoldig og livskraftig kulturliv er en viktig forutsetning for trivsel og positiv utvikling, både for enkeltmennesket, samfunnet og næringslivet.

 

Agder er i en unik posisjon til en positiv og bærekraftig utvikling: store naturressurser, nok av tilgjengelig næringsareal, tunge kunnskapsmiljøer og befolkningsvekst. Innovative klynger og næringsmiljøer bidrar til økt verdiskaping ved å samarbeide om nyvinning, internasjonalisering og kompetansebygging.  Kunder, leverandører og relevante kunnskapsinstitusjoner samarbeider gjennom langvarige og forpliktende partnerskap. Samarbeid styrker konkurransekraft og utvikling. Innovasjon og entreprenørskap er en forutsetning for å skape nye arbeidsplasser, vekst og utvikling.  For å sikre innovasjon må det investeres i entreprenørskapskultur og gode ordninger for nyetablerte bedrifter, og innovasjon i eksisterende bedrifter må styrkes. Offentlige ressurser og strategiske tiltak må samordnes for å øke innsatsen og gjennomslagskraften.

 

Agder Høyre vil:

  • styrke samspillet mellom næringsliv, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer, og offentlig virksomhet
  • arbeide for å tiltrekke internasjonale selskapers forsknings-, utviklings- og hovedkontorfunksjoner til Agder
  • prioritere næringspolitiske virkemidler som har høy innovasjonsgrad og effektivitet, og understøtter en grønn omstilling.
  • jobbe for å redusere sykefraværet, og vil innføre et prøveprosjekt med en karensdag.
  • forenkle innretningen av statlige virkemidler rettet mot tilgang på kapital i tidlig- og vekstfase
  • arbeide for at Agder tar en ledende posisjon innenfor bioøkonomien ved å legge til rette for næringsklynger innenfor skogbruk og marine næringer
  • legge til rette for lønnsom utvikling av datasentre på Agder og øke støtteordningen til fiberutbygging
  • gjøre det enklere for små bedrifter og grunder-bedrifter å delta i offentlige anbud
  • arbeide for mer samordnet og enhetlig tilsynspraksis overfor næringslivet, og styrke tilsynenes veiledningsplikt
  • arbeide for å utvikle eksisterende og nye arbeidsplasser basert bærekraftig forvaltning av havets ressurser, skogbruk og landbruk
  • bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet, blant annet ved å styrke ulike ordninger og incentiver for samarbeid mellom det offentlige og private om finansiering av kulturfeltet
  • vektlegge kulturens næringspotensial og satse på kulturbasert næring, ved å løfte fram og ta i bruk de ulike ressursene som særpreger regionen vår
  • arbeide aktivt for at regionen skal gi gode arbeidsvilkår for flere utøvende kunstnere  
  • Innføre redusert arbeidsgiveravgift for utsatte målgrupper ungdom, flyktninger og innvandrere, og langtidsledige voksne
  • sikre rettferdig finansiering av UIA
  • jobbe for midler til I4 Helse
  • jobbe for midler til Aqualab Lister
  • jobbe for bedre tilgang på kapital i oppskaleringsfase for gründerbedrifter



Allmengjøring av tariffavtaler, forenkling – forbedring – fornying:

Allmenngjorte tariffavtaler angir minimumsstandarder for lønns- og arbeidsvilkår for alle som arbeider innen området allmengjøringen omfatter, selv om de i utgangspunktet ikke er bundet av en tariffavtale.  Gjeldende områder er byggeplasser, elektro, skips og verftsindustrien, godstransport på vei, jordbruks- og gartnerinøringene, persontransport med turbil, renhold, overnatting, servering og catering.

På områder som er dekket av allmengjøringsforskrift gjelder forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett.  Det er viktig å merke seg at allmengjøringsforskriftene – og dermed påseplikten – gjelder uavhengig av kontraktens verdi.

I praksis innebærer ordningen at firma som kjøper varer – tjenester fra de nevnte områder, må dokumentere at de har innhentet dokumentasjon fra sine leverandører om at disse overholder bestemmelsene i de allmenngjorte tariffavtalene, uansett kontraktens størrelse.   Dette innebærer mye ekstra arbeid ut i bedriftene.

Arbeidslivskriminalitet er en trussel mot det seriøse arbeidslivet, det er en trussel for enkeltpersoner og det er en trussel for velferdssamfunnet vårt. Agder Høyre støtter regjeringens kamp mot arbeidslivskriminalitet. Vi er opptatte av å få et regelverk som hindrer arbeidskriminalitet, men som samtidig er enkelt å etterleve for de seriøse aktørene. Derfor er det nødvendig med en balanse mellom et fornuftig regelverk og et godt kontrollregime. Agder Høyre vil derfor understreke betydningen av at regelverket må gjøre det enkelt å være seriøs. Agder Høyre mener at det bør utredes ordninger som gjør det enklere for næringsaktører å oppfylle påseplikten og samtidig lett å være en seriøs leverandør.

Eksempel 1:

Lista Treindustri er en bedrift med ca 15 ansatte.  De produserer garasjeporter, og sender disse over hele landet.  De fikk ettersyn – kontroll av Arbeidstilsynet, og det ble etterlyst dokumentasjon på at de overholdt undersøkelses- og påseplikt hos sine leverandører av transport-tjenester.  De måtte fremskaffe dokumentasjon fra firma de kjøpte transport-tjenester av, angående deres sjåførers lønns og arbeidsvilkår.

Eksempel 2:

Når Monter Lyngdal skal bestille overtidsmat fra Pizza-bakeren, har de en undersøkelses- eller påseplikt i forhold til Pizzabakerens lønns og arbeidsvilkår.    For at de skal få innsyn i disse, må det i praksis foreligge en skriftlig kontrakt – avtale om levering, som sikrer bestiller innsyn i de nødvendige dokumenter.

Dette er ikke forenkling for næringslivet!

«Agder Høyre foreslår at det for bedrifter som omfattes av allmengjøring av tariffavtaler innføres en ordning med årlige sertifiseringer - godkjenninger.  Godkjenningene godtgjør at bedriften oppfyller de allmengjorte tariffavtalene, og Arbeidstilsynet gir godkjenningene. Alternativt kan kontrollen – godkjenningen utføres av private leverandører, slik det gjøres ved for eksempel EU-godkjenning av kjøretøyer.  Godkjenningene brukes som dokumentasjon overfor bedriftens kunder, og gir disse den nødvendige trygghet for at deres leverandører oppfyller avtalene».