Resolusjon: Hjelp når livet blir vanskelig

De aller fleste ungdommene i Agder har det bra og er godt fornøyde med livene sine. De har venner, et godt forhold til foreldrene sine og er fornøyde med hjemstedet sitt. Samtidig ser vi utviklingstrekk vi må være oppmerksomme på (Foto: Getty Images)

Resolusjonen "Hjelp når livet blir vanskelig" ble behandlet og vedtatt av Agder Høyres fylkesstyremøte den 7. mars 2020. Hele teksten kan du lese under.

Ensomhet og psykiske helseutfordringer

De aller fleste ungdommene i Agder har det bra og er godt fornøyde med livene sine. De har venner, et godt forhold til foreldrene sine og er fornøyde med hjemstedet sitt. Samtidig ser vi utviklingstrekk vi må være oppmerksomme på. Ungdata-undersøkelsen «Ung i Agder 2019», viser at flere ungdommer enn tidligere gruer seg til å gå på skolen, flere rapporterer om fysiske og psykiske helseplager og en av fire ungdommer i Agder er plaget av ensomhet. Ensomhet er en tydelig risikofaktor for dårlig psykisk og fysisk helse.

Vi må gjøre mer for å utjevne ulikheter i samfunnet. Ungdom fra hjem med lav sosioøkonomisk status er mer plaget av psykiske helseplager enn andre ungdommer. Flere jenter enn gutter sier de har psykiske helseutfordringer, men det er også en utfordring at gutter i liten grad søker hjelp.

Agder Høyre vil:

  • Etablere helsetilbud for gutter i tråd med anbefalingene fra helsedirektoratet, for eksempel helsestasjon for gutter eller tilbud med mannlige helsesykepleiere.
  • Sikre at alle ungdommer i Agder har tilgang på gode helsetjenester både i tilknytning til skolen og digitalt.
  • At alle skoler benytter programmer som MOT, VIP/VIP Makker, Drømmeskolen, nærværsteam eller lignende ved skolestart.
  • Øke kunnskapen om ensomhet og sammen med frivilligheten få på plass flere gode tiltak for å motvirke ensomhet.

Selvmord

Ifølge Folkehelseinstituttet ble det registrert 614 selvmord i Norge i 2016. 418 av disse selvmordene ble begått av menn, mens 196 ble begått av kvinner. Beregninger viser at helsetjenestene i Norge behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Omtrent tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk, men menn velger i større grad metoder med dødelig utfall. I tillegg søker menn i mindre grad hjelp fra venner, familie og helsevesenet når de har det vanskelig.

I Ung i Agder 2019 svarer i overkant av 800 ungdommer at de har prøvd å ta sitt eget liv i løpet av det siste året. Vi har også sett skremmende reportasjer i media om lukkede internettsamfunn hvor sårbare ungdommer diskuterer selvskading og selvmord. Det er viktig både med generelle satsinger for å øke inkludering og tilhørighet, og særskilte satsinger for å motvirke selvmord. Vi har ingen ungdommer å miste.

Det finnes flere grupper med økt risiko for selvmord, som blant annet skeive, flyktninger, mennesker med psykiske lidelser, rusavhengige og innsatte i fengsel. En av gruppene med høyest selvmordsrate i Norge er eldre. De fleste eldre går gjennom perioder med tap og sorg knyttet til tap av partnere, venner, funksjon og sosiale arenaer. Sykdom og smerter forringer livskvaliteten. Ensomhet og mangel på sosial tilhørighet øker risikoen for selvmord. Manglende tillit til nødvendig og respektfull hjelp fra det offentlige og at en blir en byrde for sine nærmeste, kan også øke selvmordsfaren.

En studie som undersøkte kontakt med primærhelsetjenesten før selvmord fra 2000 til 2017, viste at mer enn 80 prosent av de som tar sitt eget liv har vært i kontakt med primærhelsetjenesten det siste året, derav nærmere 66 prosent i løpet av siste måned. Dette viser at vi må øke kunnskapen, kompetansen og ressursene.

Agder Høyre vil:

  • at arbeidsplasser tilbys kursing om selvmordsforebygging for å fange opp de som ikke søker hjelp.
  • at eldre i alle kommuner får tilbud om ordninger som pasientvenn, spisevert, støttekontakt og
  • ha minimum ett ukentlig aktivitetstilbud som er tilpasset den enkeltes ønsker og interesser.
  • at det foretas forebyggende hjemmebesøk for å kartlegge risikofaktorer, og stimulere til bruk av sosiale tilbud i seniorsentre, inkl. transportordninger.
  • at fastleger og helsesykepleier sin kompetanse på identifisering og håndtering av selvmordsfare styrkes ved å arrangere fagdager om psykisk helse og selvmordsforebygging.
  • øke kompetansen på selvmordsforebygging i NAV.
  • at det opprettes regionale kompetanseteam på psykisk helse som kan være en ressurs for kommunene.

Rus

I Ungdata-undersøkelsen fra 2019 ser vi en tydelig økning i bruk av alkohol og narkotika og problematferd blant ungdommene i Agder. På Vg1 har alkoholbruken økt blant både jenter og gutter. Flere svarer at det å drikke seg full øker statusen i vennemiljøet deres.

De to siste årene har vi også sett en liten økning i andelen som har prøvd cannabis. I Agder er det først og fremst ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status som bruker cannabis. Disse ungdommene har et dårligere støttesystem og dermed større risiko for skadelige konsekvenser av rusbruken. Tallet på ungdommer som har forsøkt andre narkotiske stoffer har også økt litt siden forrige undersøkelse.

Rusbruk har negative konsekvenser for fysisk og psykisk helse. I tillegg øker det risikoen for andre negative hendelser. Andelen ungdommer som begår lovbrudd øker blant både gutter og jenter. Flere enn tidligere opplever trusler og vold og 19% av ungdommene på videregående har hatt uønskede seksuelle opplevelser i beruset tilstand. 

Vi må ha en ruspolitikk som både forebygger og forhindrer økt rusbruk blant ungdommene våre, og som gir hjelp til dem som strever med rusavhengighet. Rusreformutvalget har levert fra seg sine anbefalinger i rapporten med tittelen «Fra straff til hjelp» Utvalget foreslår blant annet at bruk og besittelse av narkotika ikke lenger skal være straffbart, men følges opp med et møte med en kommunal rådgivningstjeneste. Et mindretall i utvalget, politiet og flere organisasjoner som arbeider innenfor rusfeltet, er bekymret for at avkriminalisering vil gjøre det vanskeligere å fange opp og hjelpe unge brukere. Agder Høyre mener at vi må balansere hensynet til de rusavhengige med målet om lavest mulig narkotikabruk i Norge.

Agder Høyre vil:

  • Styrke det forebyggende arbeidet mot rus i skole og skolehelsetjeneste, i samarbeid med politi og frivilligheten
  • at det fortsatt skal reageres mot lovbrudd, men i enda større grad tas i bruk alternative reaksjoner med et godt, helserettet tilbud. Bruk og besittelse av narkotika skal ikke avkriminaliseres.
  • at kommunene etablerer gode tverrfaglige tiltak med organisert arbeidstrening og oppfølging for rusavhengige både i påvente av behandling og som en del av ettervernet. Aktivitetstilbud og tidlig innsats er avgjørende også for denne gruppen.