Viktigheten av et vaksinasjonsprogram

Det er med stor bekymring man leser Agderposten i dag, hvor de har valgt å gi stor spalteplass til en naturterapeut som etter min mening fremlegger udokumenterte fakta om helserisiko i forbindelse med vaksinering.

Vi vet at vaksiner redder liv og jeg synes det er trist at noen benytter anledningen til å så tvil om noe som vi vet redder så mange. Det er nettopp slike oppslag som skaper usikkerhet og som fører til at vaksine-skepsisen øker. 


Les artikkelen fra Agderposten her

Agderposten svikter sitt samfunnsansvar 

Jeg mener at Agderposten svikter sitt samfunnsansvar når de gir Ager-Wick så mye spalteplass og reklame for egen virksomhet. For mange mennesker handler det ikke bare om å forebygge – men å kunne leve ett godt liv uten å være redd for å bli utsatt for smitte og dermed alvorlig sykdom.  

Jeg leste i VG om mamma Tine-Jarmila Sir, som på grunn av usikkerhet som spres av vaksinemotstandere valgte å ikke vaksinere sin datter. Etter syv år, og å ha lest seg opp på forskning har hun snudd, og datteren har begynt i vaksinasjonsprogrammet. Som hun sier «En kan ikke belage seg på at resten av verden vaksinerer seg slik at eget barn er gratis passasjer».

I Norge er det opp til foreldre å bestemme hvorvidt barna skal vaksineres. Deltagelse er basert på opplyst frivillighet.  Vi ser nå en skremmende trend, når sykdommer vi både kan og bør utrydde vinner terreng. Slik bør det ikke være.

I forbindelse med arbeidet med Høyres prinsipp program spilte Agder Høyre sin arbeidsgruppe inn viktigheten av vaksinasjonsprogrammet i kampen mot alvorlige smittsomme sykdommer. Dette programmet har gjort at mange infeksjonssykdommer som tidligere var utbredt er utryddet i Norge. De valgene vi tar i dag kan dermed være av stor betydning for fremtidige generasjoner.

Er det etisk forsvarlig?

Er det etisk forsvarlig at vi som samfunn ser rolig på at noen foreldre utsetter egne barn og våre barn for potensiell livsfare? Mange av sykdommene ser vi ikke lenger, og mange har kanskje glemt hvor alvorlige de egentlig er. Vaksinering er blant de enkleste måtene og redde liv på som menneskeheten kjenner til, hvor gevinstene er store. Dersom mange dropper vaksine, settes flokk immuniteten i fare. Det skal ikke mange uvaksinerte mennesker til for å gi en smittsom sykdom et tilstrekkelig grunnlag for å spre seg. Vi ser allerede i dag at meslinger er tilbake med enkelttilfeller i Norge, men på verdensbasis dreper meslinger mange barn hvert år.

Når vi leser i Aftenposten uttalelsen fra leder i Barnelegeforeningen Ketil Stordal, at vaksinedekningen mot meslinger hos 16 åringer i Norge nå er under 95 prosent, løper vi nå en stor risiko for at smitte kommer i omløp.

Jeg, som Høyrepolitiker er opptatt av valgfrihet, men spørsmålet er hvor mye vi skal vektlegge den personlige friheten til å ta dette valget for seg og sine barn

Regjeringen innførte en lovendring som sier at det nå er nok at en forelder samtykker til vaksinasjon, og det er ett viktig steg i riktig retning. Men for meg er det uforståelig at noe så viktig som fellesskapets beskyttelse mot potensielt dødelige sykdommer skal være opp til den enkelte. Som forelder er det mitt ansvar at mine barn vaksinerer seg slik at vi ikke utsetter sårbare grupper for potensiell smitte og helserisiko. Det ville være uansvarlig og det bør vi som samfunn ha liten aksept for.

Jeg er glad for at helseminister Bent Høie er tydelig på at folk bør følge rådet fra myndighetene om å vaksinere seg. Men vi kan ikke vente til vi får en pandemi, vi trenger å ta tak i dette nå. Dette er ett uendelig viktig arbeid.