8. mai – en dag til ettertanke
8. mai en dag som er i ferd med å gå i glemmeboken for mange. Selv om det er 74 år siden Norge ble frigjort fra tysk okkupasjon, mener vi at det fortsatt er mye relevant å lære fra en av mørkeste kapitlene i menneskehetens historie.
«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!»
Sitatet ovenfor er hentet fra Arnulf Øverlands dystre dikt «Du må ikke sove». Det handler om de forholdene man kunne se i Europa bare to år før andre verdenskrig startet. Budskapet om hvordan det å være passiv og likegyldig til det negative som rammer minoritetsgrupper, men som ikke rammer en selv direkte, står seg like gyldig i dag.
Til tross for at Europa ikke «brenner», slik Øverland skrev den gangen, er det enkelte faretegn man kan se i verden – men også her hjemme i Norge. Det blir færre og færre demokratier, og nylig kunne NRK fortelle om hvordan homofile i Europa blir banket opp på åpen gate kun fordi de elsker en av samme kjønn. I Norge ser man at det høyreekstremistiske miljøer vokser, noe som dessverre også gjelder Asker og Bærum.
I Bærum gjøres det heldigvis mange grep for å verne om minoritetsgruppene vi har i kommunen. Tidligere i år fikk vi på plass kommunens første handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, og vi vant nylig bosettings- og integreringsprisen for 2018. Vi mener kommunen fortsatt har mye å strekke seg etter når det kommer til vern av minoritetsgrupper. Blant annet ønsker vi mer undervisning om seksualitetsmangfold i skolen, mer fokus på kildekritikk og demokratilæring, og at Holocaust og antisemittisme må få en mer sentral plass på pensum.
Likevel er det vi som enkeltpersoner som har det største ansvaret. Det kanskje viktigste vi kan gjøre er å engasjere oss. Ikke bare i det som er viktig for oss selv, men også det som er viktig for andre. Spesielt må vi stå opp for de gruppene som kanskje ikke roper høyest eller tar mest plass i samfunnet. Det er nemlig disse gruppene som står i første rekke for å bli glemt og deretter tråkket på, når resten av samfunnet står passivt på sidelinja og ser på.
8. mai er en dag som bør brukes til ettertanke. Vi må se tilbake på historien og gripe om noen lærdommer som er like relevante i dag. I en verden som stadig er i endring, er det viktig at vi ikke sitter på hver vår tue og bare tenker på oss selv. Vi må løfte blikket og engasjere oss. Kun da kan vi forhindre den urett som ikke rammer oss selv.
