Alle skal ha en meningsfylt dag
For få år siden kjente vi alle på vanskelige tider da Norge var nedstengt under covid. Vi kom oss ikke ut, hverken på jobb, på fritidsaktiviteter eller i butikken – vi møtte ikke mennesker! Noen sliter med ettervirkninger enda, og ingen ønsker dette tilbake.
For få år siden kjente vi alle på vanskelige tider da Norge var nedstengt under covid. Vi kom oss ikke ut, hverken på jobb, på fritidsaktiviteter eller i butikken – vi møtte ikke mennesker! Noen sliter med ettervirkninger enda, og ingen ønsker dette tilbake.
Vi har mange psykisk utviklingshemmede i Bærum, og det gis, i det store og hele, veldig gode tilbud, men med jevne mellomrom er det nødvendig å sette ned foten og korrigere der ting ellers blir feil.
En følelse av at ikke alt er på skinner, ja kanskje til og med på vei inn i et blindspor, gjør at jeg er ekstra glad for den satsingen vi har tatt initiativ til i budsjettet i år.
Det handler om at alle skal ha en meningsfylt dag og hvordan det skal organiseres i grensesnittene mellom bolig og arbeid/dagtilbud og støttekontakt/fritidsaktiviteter. Det handler om å bo og å være, men også om et sted å gå til – en jobb, en dagaktivitet, en fritidsaktivitet.
Boligene for psykisk utviklingshemmede, som for alle andre, skal være der du er hjemme – ikke et hjem du bor på. Derfor er det viktig å se nærmere på om dette etterleves i praksis.
HVPU-institusjonene ble lagt ned på 90-tallet. Noen mottar, imidlertid, også nå dagtilbud i egen bolig, hvilket betyr at man ikke kommer ut, ikke møter andre, ikke mottar utenverdenens impulser.
Vi må korrigere rammene rundt boligene slik at vi sikrer oss at institusjonene ikke gjenoppstår. Vi må sikre oss at dagtilbudet er tilstrekkelig også for de som ikke skal på jobb, og at fritidstilbud er et oppnåelig gode også for den som må følges.
Boligene for psykisk utviklingshemmede, som for alle andre, skal være der du er hjemme – ikke et hjem du bor på.
Ved innflytting i bolig opplever mange at støttekontaktfunksjonen reduseres eller fjernes. Intensjonen har nok vært ideell om at boligen skal ivareta funksjonen, men boligen klarer ikke alltid dette.
En selvfølgelig ting som ferie, er ikke en selvfølge for den som ikke har private personlige og/eller økonomiske ressurser, og etablerte ferietilbud ble ikke reetablert etter covid. Vi har bedt om en separat sak til politisk behandling om dette.
Fravær av arbeid, dagtilbud og fritidsaktiviteter gir en passivitet ingen ønsker for noen. Vi styrker derfor dagtilbudet og støttekontakttilbudet i perioden.
Men viktigst av alt er kanskje den saken vi har bedt om vedrørende bruken av midlene. I den forbindelse er det sentralt å knesette et prinsipp om at alle som ønsker, skal ha mulighet for å komme ut på jobb, dagtilbud og/eller fritidsaktivitet.
Vi ønsker ikke isolasjonen vi hadde under covid. De ønsker ikke isolasjon i sin hverdag. Det er vårt ansvar!
Derfor er det nødvendig å bevilge midler samtidig som vi får på plass et godt styringsdokument med føringer for hvordan hverdagen skal være for de menneskene vi har ansvaret for. Det gjør vi i budsjettet i år.
Og avslutningsvis: De som har skoen på, vet best hvor den trykker. Derfor er det viktig at brukerrepresentanter og NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) blir tatt med i dette arbeidet.
