Ap bruker mer penger, raskere
Etter at Kjell Maartmann-Moe tok over som Arbeiderpartiets gruppeleder i 2015, merket vi et klart skifte i Ap’s økonomiske politikk. Dette skiftet går ut på å bruke mer penger, raskere. Vi som har vært med i Bærumspolitikken noen år, da den mer ansvarlige Halvdan Skard var gruppeleder, merker endringen tydelig.
Og i kommunestyrets siste møte 2. mai gjaldt det for Maartmann-Moe å omdisponere 50 millioner kroner av regnskapsoverskuddet umiddelbart, som rådmannen hadde foreslått til skattereguleringsfond. Det heter i forslaget at «pengene kan benyttes i 2018 og årene etter». Vi kan glemme de tre siste ordene. Det ville nok blitt i 2018, om forslaget hadde blitt vedtatt. Han hadde nemlig ikke tid til å vente verken på budsjettrevisjonen nå i juni eller budsjettbehandlingen i desember. Omdisponeringen måtte tas allerede ved godkjennelsen av kommuneregnskapet for 2017.
Opp mot en slik linje står den ansvarlige kursen H, FrP og KrF systematisk har fulgt gjennom flere kommunestyreperioder. Både gjennom årlige budsjettforlik og i den løpende oppfølgingen har disse tre partier sikret Bærums økonomiske soliditet – og handlefrihet. Det er denne handlefriheten Maartmann-Moe nå misbruker.
Etter budsjettbehandlingen i 2015 skrev jeg at Bærum Ap gikk imot å ruste kommunen til nødvendige velferdsinvesteringer i fremtiden, og heller ville øke dagens pengebruk på bekostning av morgensdagens velferdstjenester til en stadig voksende befolkning. Ap foreslo økte driftsutgifter med 465 mill. kroner de neste fire årene, ut over rådmannens forslag. Det var et helt annet nivå enn vi hadde vært vant til i budsjettforhandlinger i Bærum. Forslaget brøt med de viktigste nøkkeltallene for sunn økonomistyring som partiene til da hadde vært enige om.
Det samme budskapet ble gjentatt fra min side høsten 2016. Da ville Ap øke risikoen i Bærumsbudsjettet til et helt uforsvarlig nivå: 2/3 av bufferfondet skulle tømmes, 2/3 av skattereguleringsfondet brukes opp, avsetningene til investeringsfond nulles ut og det samme med risikopotten. Høyres unge kommunestyrerepresentant Håkon Kvenna Veum kalte dette budsjettet «et veikart til ROBEK-listen».
Og nå ønsker Ap altså å svekke skattereguleringsfondet, til tross for usikkerheten som alltid hefter ved skatteinngangen. Og særlig de nærmeste år, fordi Bærums skatteinngang har vært atypisk god i forhold til landet under ett.
I årene som kommer må Bærum investere stort i nye skoler og barnehager. Deretter vil det kreves store investeringer i pleie og omsorg. Å svekke driftsresultatet og kommunens reserver betyr at kommunens fremtidige investeringsevne svekkes tilsvarende, krone for krone. – Hvis Ap’s svar på dette er å si at vi kan låne mer til investeringsprosjektene, har partiet tatt fra oss de midlene som trengs for å tilbakebetale de samme lånene.
Vi lever fortsatt i en økonomisk usikker tid, også for Bærum. Det gjelder ikke minst skatteinntektene. Samtidig som statens rammebetingelser vil bli strammere, ligger Bærums fremtidige investeringsbehov godt over tidligere års nivåer. Dette krever omstillingsevne og budsjetter for fremtidig bærekraft. Eller populært sagt: Å avsette mer penger til fremtidige investeringer.
Vi er flere som ønsker oss tilbake til den tiden da Halvdan Skard var leder for Ap’s kommunestyregruppe. Riktignok var vi vant med at Ap alltid foreslo høyere budsjettbevilgninger enn de borgerlige samarbeids-partiene. Men det skjedde i det minste gjennom de årlige budsjettbehandlingene, og kunne dermed vurderes i en total økonomisk sammenheng. Vi er flere kommunestyrerepresentanter som satte pris på den systematikk og respekt for budsjettprosessene dette innebar, og den forutsigbarhet som Ap den gang viste. – Det er synd at Ap’s nåværende gruppeleder ikke er blant dem.
