Årets skolestart er ekstra viktig

I dag går 1.725 Bærums-barn inn skoleporten for aller første gang. Noen har gledet seg, andre gruer seg litt. Mange kjenner nok på begge deler. Det er en høytidsstund, men også et viktig underliggende alvor. Skolen er vår viktigste arena for å gi barn og unge et godt grunnlag til å leve gode og selvstendige liv.

Det er 1.725 forskjellige barn. Noen kan allerede lese og skrive litt, andre skal snart få hjelp til å knekke koden. Noen kommer fra ressurssterke hjem med høy utdanning, andre ikke.

Noen har lese- og skrivevansker, andre har konsentrasjonsvansker eller vanskelig for å få seg venner. Mens andre syns skolen blir for lett og savner utfordringer. Skolen skal ikke møte alle på samme måte. Den må se alle 820.000 elevene på norske grunnskoler og videregående skoler for den de er.

Vi legger bak oss et halvannet år med kohorter, fargekoder og nedstengninger. Elevene har mistet viktig sosiale og faglige fellesskap. Men noen har opplevd at de har lært mer med hjemmeskole og fått frihet fra vanskelige situasjoner som preget skolehverdagen før pandemien. Og for mange har korona ført til mindre læring, mestring og motivasjon.

Høstens og de kommende årenes største utfordring blir å tette kunnskapshullene og fortsette arbeidet med å utvikle en skole som løfter hver enkelt elev. 

Det er en høytidsstund, men også et viktig underliggende alvor.

Høyre i regjering har det siste året prioritert milliarder på sommerskole og nye tiltak mot tapt læring, slik at kommunene og skolene har kunnet sette inn ekstra ressurser.

Er det én tid oppfølging av fravær i både grunnskole og videregående skole blir viktig så er det denne høsten. Fravær starter ofte i det små, og skolene må ha gode systemer for å fange opp og følge opp fravær fra første dag. 

Årsakene er mange og løsningene likeså, men for at lærerne og laget rundt eleven skal hjelpe, så må elevene møte på skolen.

Mye går bra i norsk skole. Rekordmange fullfører videregående, og de fleste trives på skolen. Men det er fortsatt utfordringer. Én av fem fullfører ikke videregående, for mange elever leser, skriver og regner for dårlig når de går ut av skolen, og sosiale forskjeller går fremdeles i arv.

Høyre går til valg på at ni av ti skal fullføre videregående opplæring innen 2030, og at 5.000 flere skal fullføre hvert år innen 2025. 

Tidlig innsats er det aller viktigste tiltaket. Vi må tilpasse undervisningen tidlig i skoleløpet, sikre flere begynnerspesialister som skaper gode undervisningsopplegg for de yngste, og vi må forbedre overgangen mellom barnehage og skole. 

Men vi må også fortsette arbeidet med å bekjempe mobbing og sikre at alle elever er trygge og trives på skolen.

Vi skal kjenne på den samme spenningen, nervøsiteten og iveren som alle førsteklassingene kjenner på og minne oss selv om at det er for disse og deres fremtid at vi driver med politikk. Det handler om å gjøre verden til et bedre sted for dem som kommer etter oss.

Pandemien vil mange huske for fraværet av nærhet til venner, familie og sosiale arenaer. Nå kommer en tid vi skal huske for gleden over å ta tilbake friheten og hverdagsgledene. Ikke minst skal vi ta tilbake klasserommet, læringsgleden og mestringen. 

Lykke til med første skoledag!