Asker og Bærum skal beskyttes mot luftangrep
Krigen i Ukraina har til fulle vist betydningen av et sterkt luftvern. Det finnes et utall lufttrusler, og disse er utfordrende å beskytte seg mot. Det kan være fly, helikoptre, store og små droner, og missiler. Noen flyr høyt i ballistiske baner, andre svært lavt. Noen flyr sakte, andre mange ganger raskere enn lyden. Missilsystemene kan ramme mål på lang avstand med enorm skadevirkning, og er svært er krevende å beskytte seg mot.
Langtrekkende luftvernsystemer er helt avgjørende for kunne beskytte militære og sivile installasjoner mot ballistiske missiler. Langtrekkende luftvern er svært kostbart både å anskaffe og krever høy kompetanse for å drifte.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen og utviklingen innen missilteknologien gjør det nødvendig å styrke vårt nasjonale luftvern. Samfunnet er særlig sårbart for angrep med langtrekkende missiler. Bedre beskyttelse av viktig militær og sivil infrastruktur mot angrep fra kryssermissiler, ballistiske missiler og ubemannede systemer var et sentralt punkt i forhandlingene mellom regjeringen og opposisjonen i Stortinget i vår da den nye Langtidsplanen for forsvaret ble forhandlet. Forhandlingene foregikk i utenriks -og forsvarskomiteen med Høyre som det største opposisjonspartiet. En samlet komite sluttet seg til å anskaffe ytterligere ett langtrekkende luftvernsystem. Dette vil legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert Asker og Bærum. Det sentrale østlandsområdet er landets tettest befolkede område og trenger beskyttelse. Her befinner Stortinget, regjeringen og statsapparatet seg. Putins mål var å ta Kiev å avsette regjeringen. Hitlers mål 9. april 1940 var å få has på Kongen og regjeringen. Og begge mislyktes.
Det sentrale østlandsområdet hadde i perioden 1960-1991 et missilbasert luftvernsystem, NIKE-bataljonen, som beskyttet hovedstadsområdet mot lufttrusler, med bla et batteri i Asker. Nå skal luftvernet av hovedstadsområdet gjenopprettes med moderne luftvernsystemer hvor bla. det norskproduserte NASAMS systemet vil inngå i et lagdelt luftvern for å beskytte mot ulike lufttrusler.
Angrepet på Ukraina er en trussel mot europeisk sikkerhet, mot den internasjonale rettsorden og mot demokratiske verdier, og dermed også en trussel mot Norges sikkerhet og handlefrihet. Risikoen for russisk maktbruk mot Norge og våre allierte er den dimensjonerende trusselen for innretningen av Forsvaret.
Vi ser et Russland som er villig til å bruke militærmakt for å oppnå egne utenrikspolitiske målsettinger. Militærmakt kan brukes i ulike former som politisk pressmiddel, også mot Norge. Russland er farlig og uforutsigbart. Russland er ikke som Vesten, og ønsker heller ikke bli det. Vi vet hvilket Russland vi står overfor. Dette må legges til grunn for vår sikkerhets- og forsvarspolitikk. Ikke om det blåser varmt elle kaldt fra øst. Troen var sterk på at Russland skulle utvikle seg i demokratisk land etter den kalde krigen. Det viste seg å slå grundig feil!
