Barn og unges klimastreik 22. mars
Barn og unges klimastreik 22. mars er blitt et verdensomspennende fenomen som har spredt seg i rekordfart, og som voksen politiker synes jeg vi bør ta dette på alvor. Når barn og unge viser et så sterkt og omfattende engasjement for fremtiden, er ikke tiden inne for å ri prinsipper og regelverk.
Det er alltid en eller annen form for unntaksbestemmelse eller bruk av skjønn i de fleste lover og forskrifter. Da mener jeg det burde være mulig å finne en god løsning for denne markeringen. Miljøtrusselen er på agendaen daglig hos politiske partier, i selskaper, hos mediene og i ulike organisasjoner.
Når de unge så sterkt ønsker å markere sin bekymring for denne trusselen bør vi som voksne stille opp. Å stille opp i denne sammenhengen er ikke å legge hindringer i veien, men å legge til rette for. Med det mener jeg at skolene fint kunne benyttet en slik unik mulighet til å snu elevenes engasjement til noe positivt og ikke bare til en ugyldig fraværsmarkering, f.eks. en norsk eller samfunnsoppgave med fokus på og refleksjoner rundt markeringen. Hvorfor er den blitt så viktig, hva er det som gjør at den har gått som en farsott over hele verden osv. Her er et hav av muligheter for faglig å trekke noen få timers markering inn i skolearbeidet og således unngå ugyldig fravær. Argumentet om at dette skal skape presedens mener jeg er ubegrunnet. Hvor mange ganger de siste 20 årene har det vært krav om slike verdensomspennende markeringer?
Mange av oss vokste opp med å bekymre oss for den kalde krigen og atomspøkelset. «Miljøtrusselen» er nåtidens «atomtrussel», om ikke enda mer skremmende. La barn og unge få lov til å engasjere seg i denne fellesmarkeringen den 22. uten ugyldig fravær!
Siw Wikan
leder
Bærum Høyre
