Bekkestua – et resultat av flertallsbeslutninger

Jeg har lenge gledet meg til å feire Bekkestua vel og holde en appell i anledning 100-årsjubileet. En aktiv velforening som gjennom sitt engasjement har bidratt til å forme Bekkestua – og til at Bekkestua «fremstår i dag som en moderne «hovedstad» for Bærum Øst» – slik det står på velforeningens hjemmesider.

At Anne Beth Moslet ønsker å benytte anledningen til å diskutere Høyres politikk, er kanskje ikke overraskende. Hennes synspunkter på utbyggingen av Bekkestua har vært kjent lenge, det er ikke nye tanker i innlegget i Budstikka 12. mars.

I Bærum har vi et representativt demokrati etter formannskapsmodellen. Ordføreren er ikke enerådig. For meg er demokrati blant annet å lytte til både innbyggere og utbyggere – balansere og veie argumentene – før vi tar en beslutning.

Plan- og bygningssaker starter med å bli utredet av en meget kompetent fagadministrasjon. Deretter går saken til planutvalget, som er vårt politiske fagutvalg på området. Alle reguleringssaker går så videre til formannskap og kommunestyre. Behandlingen er med andre ord grundig, gjennom mange ledd. 

Slik også når det gjelder utbyggingen på Bekkestua. Her har planene på et tidlig tidspunkt vært gjenstand for en rekke åpne møter der beboere og interesserte har sagt sin mening. De har vært nyanserte og pekt i ulike retninger.

Utbyggingen, slik den blir på Bekkestua, er resultatet av flertallsbeslutninger i kommunestyret i Bærum. At enkelte ikke liker resultatet av en lang, demokratisk prosess, må vi ta til etterretning.

Det er ikke enkeltpersoner, hverken ordføreren eller andre, som har drevet frem utviklingen på Bekkestua. 

Selv mener jeg det er tatt mange gode grep, og Bekkestua er i dag et populært møtested, både for barnefamilier og godt voksne.

Flere partier har gjort det, men Høyre som største parti, har selvsagt et hovedansvar for hvordan Bekkestua utvikler seg. Det er vi stolt av, samtidig som vi er ydmyke nok til å møte skuffelsen hos innbyggerne som ikke er enige i de flertallsbeslutninger som ligger til grunn for utviklingen.

Ballerud er ennå ikke ferdig behandlet. Et sterkt engasjement fra Høyre har imidlertid bidratt til at bebyggelsen nær halveres, fra cirka 400 til 200 boenheter, at småhus vil prege området og at golfbanen kan beholdes dersom klubb og grunneier blir enige. 

Kleven gård vil bestå, og området vil få vel 60 mål grønne friområder. At noen ønsker et annet resultat enn et betydelig flertall i planutvalget (Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet), er ikke uventet. Det er demokrati i praksis, og vi møter deres synspunkter med respekt.

Bekkestua har vært i støpeskjeen i en årrekke. Selv mener jeg det er tatt mange gode grep, og Bekkestua er i dag et populært møtested, både for barnefamilier og godt voksne. 

Bakeriene og serveringsstedene er godt besøkt, omkranset av butikker, treningssentre og kontorer med de fleste tjenester man har behov for i hverdagen. 

Stadig hører jeg om bæringer som har solgt sin enebolig eller rekkehus for å flytte til attraktive Bekkestua. Det er ingen grunn til å snakke ned Bekkestua, tvert imot! Jeg håper velet tar godt imot de mange potensielle nye medlemmene.

Fortsatt gleder jeg meg til å feire Bekkestua vels 100-årsjubileum. Et høydepunkt i velets historie er tunnelen under Bekkestua som ble åpnet i 1994. Uten kampen og engasjementet til Anfinn Nossum og hans styre hadde mye sett annerledes ut i dag. Da hadde Bekkestua kanskje forblitt et trafikkryss og ikke en moderne og populær del av Bærum. 

Så vil jeg minne om at det nå er satt sluttstrek for utbygging av Bekkestua. Også det var Høyre en aktiv bidragsyter til.