Blant ville dyr i Bærumsmarka

Noe av det beste med denne historien er at jeg ikke trengte å reise noe sted for å oppleve noe stort: 
I starten av juli siden kretset fire-fem kongeørn i luften over meg. De hadde funnet noe å spise på bakken, men ble forstyrret av en vandrer og trakk opp i høyden. De sirklet i ring – de var mørke og digre – ytterst på vingene var det lange vifter, nærmest som fingre. En av dem laget en litt tørr, lys, høy lyd.

Noe slikt hadde jeg aldri opplevd før.

Jeg chattet med Bærum kommune, og de oppfordret til å ta kontakt med viltnemnda i kommunen. Viltnemnda mente det kunne være kongeørn. Viltnemnda opplyste at kongeørn hekker i området mellom Sperillen og Randsfjorden. Den har et vingespenn på 180–230 cm og er 80–90 cm lang. 

Da jeg orienterte viltnemnda om den lyden en av ørnene laget, ble det svart at «ja, de fleste rovfugler har slik lyd. God tur videre».

Jeg går i marka hele året, har gjort det i mer enn fem tiår og truffet på mange ulike dyr. Dersom du går stille, gjerne på steder, dager og tider ikke så mange mennesker, hunder og hester går eller sykler, er det stor sjanse for at du møter på noen av dem.

Ute i Bærumsmarka er det elger (dem er det mange av), fisker, firfisler, frosker, grevling, hare og huggorm, hjortelus, insekter, mus og maur, rev og rådyr, snok og stålorm, småfugl og storfugl (tiur, orrfugl, gås, and) og rovfugl (hauk, falk og ørn) og mange fler. Kongeørnene jeg traff på var ved stien mellom Brunkollen turisthytte og Haslumseter kapell.