BPA må bidra til utdanning, arbeid og deltagelse

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) handler om frihet i hverdagen. For personer med stort og varig hjelpebehov betyr ordningen at man i større grad kan styre eget liv – hvem som hjelper deg, og hva du får hjelp til.

Haakon C. Sandven er nestleder i Hovedutvalg for helse og velferd i Bærum og leder i Bærum Høyre

Av: Haakon Christopher Sandven (H, nestleder i hovedutvalg for helse og velferd i Bærum), Siri Skollerud-Blegen (H, leder for råd for personer med funksjonsnedsettelse i Bærum), Elin Spjelkavik (H, nestleder i hovedutvalg for aldring og mestring i Bærum)

Derfor handler BPA også om retten til valgfrihet i eget liv. Målet er ikke bare å dekke praktiske behov, men å gi folk mulighet til å leve aktive og selvstendige liv, på lik linje med andre.

Elin Spjelkavik (H, nestleder i Hovedutvalg for aldring og mestring i Bærum)

I Bærum er BPA en godt utbygd tjeneste, og diskusjonen om hvordan den praktiseres, er viktig. Vi vil derfor takke Even Hodne Valaker som har sendt gode og relevante innspill og spørsmål til kommunen om tjenesten. Det er nettopp slike konkrete erfaringer og refleksjoner som gir et bedre grunnlag for å forstå hvordan ordningen faktisk fungerer, og hvordan den kan utvikles videre.

Siri Skollerud-Blegen (H, leder for råd for personer med funksjonsnedsettelse i Bærum)

Svarene fra kommunen viser at Bærum har en høyere andel BPA-mottagere enn sammenlignbare kommuner, og nivået har vært stabilt over tid. Dette gir oss en indikasjon på at tjenesten både er kjent og tatt i bruk i Bærum. Vi ser også at antall timer per bruker har økt betydelig de siste ti årene.

Bærum skiller seg dermed ut både ved høy dekning og ved at BPA-tjenesten brukes mer av de som bruker den.

Samtidig er bildet likt nasjonalt når det gjelder hvem som mottar BPA. De aller fleste brukerne er under 67 år, og i Bærum har det særlig vært vekst blant barn og unge, som også har hatt den største økningen i timer.

Kommunen jobber aktivt med å utvikle praksis og sikre god og lik saksbehandling, blant annet gjennom samarbeid med andre store kommuner og faglige nettverk.

Samtidig viser klagesaker at det fortsatt er behov for forbedringer, og det jobbes nå systematisk med å styrke kvaliteten i saksbehandlingen.

Valaker spurte også om veileder og rutiner for BPA kan offentliggjøres, noe både kommunen og vi politikere er positive til.

Når praksis og rutiner for BPA kan variere mellom kommuner, kan det skape usikkerhet. For studenter med BPA kan det for eksempel bli uklart hvilket tilbud de vil få dersom de flytter tilbake til hjemkommunen etter studiene.

Det er positivt at det nå er satt ned et nasjonalt ekspertutvalg for å gjennomgå BPA-ordningen. Dette arbeidet er viktig for å sikre likestilling, likeverd og reell samfunnsdeltagelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig må vi sikre en bærekraftig forvaltning av ordningen som formålet med ordningen.

For Bærum kommune er det blant annet viktig at ekspertutvalget vurderer i hvilken grad BPA faktisk bidrar til å gi brukerne mulighet til utdanning og arbeid. Ordningen bør gjøre det mulig for flere å studere, være i jobb og delta aktivt i samfunnet. Dette er viktig både for den enkelte og for fellesskapet.