Budstikka bør trille terning

Skolerevy er et av vårens høydepunkt, det handler om samhold, glede og kultur. Det settes av talløse dugnadskvelder, helger og ferier for å planlegge, forberede og øve før premieren. I løpet av en forestilling blir man imponert over nivået på musikken, dansen og humoren som er kreativt flettet sammen.

Revyene utvikler lokale talenter som kanskje ellers ikke ville fått muligheten til å vise seg frem. Flere kjente kulturpersonligheter startet sine karrierer på scenen i en sliten gymsal i kommunen vår. Budstikka møter opp på forestillingene, og hver revy får dekning og anerkjennelse for jobben de har lagt ned.

I det siste har flere tatt til ordet for at avisene burde slutte å trille terningkast på revyene. I et innlegg skriver Sanna Neeraas Brodtkorb at Budstikkas jobb er å støtte lokal kultur, ikke leke nasjonalavis. Min oppfattelse er nettopp at Budstikka støtter lokalt engasjerte når de skriver anmeldelser. Avisenes samfunnsoppdrag er ikke å skrive nyheter for en spesiell gruppe eller sy puter under armene våre, det er å gi et helhetlig bilde til alle innbyggere uavhengig av alder. På lik linje med en film eller et annet kulturarrangement er det greit å forsikre seg om hvilken revy det er verdt å få med seg. Kvalitetsforskjell finner man alltid.

Vi ønsker alle å få gode tilbakemeldinger, men da må man også være villig til å få mindre gode. Dersom avisene skulle gitt utelukkende gode anmeldelser, ville vi kun gjort hverandre en bjørnetjeneste. Det ville vært urettferdig for de revyene som leverer og fortjener gode anmeldelser, noe de fleste revyene gjør.

Min generasjon er opptatt av å bli tatt seriøst til tross for at vi er unge. I identitetspolitikken blir vi ofte kalt «snowflakes», en betegnelse på noen som blir lett fornærmet. Dersom vi ikke tåler en anmeldelse fra lokalavisen, er jeg redd for at vi ikke avkrefter fordommene. Uansett, gode anmeldelser eller ikke, jeg gleder meg til å dra på revy.