Demokratisk styring i Bærum

Valget i Bærum ga Høyre, Venstre, Frp og KrF mer enn 70 prosent av mandatene i kommunestyret. Det er en voldsom tillitserklæring fra kommunens innbyggere.

Dersom Pp og INP inkluderes, støtter tre av fire bæringer blokken som nå er enige om konstitueringen av det nye kommunestyret.

Rødts Mathilde Lømo og Stein Stugu beskylder i Budstikka 7. oktober («Borgerlig maktarroganse») de borgerlige partiene i Bærum for arroganse for å ville endre kommunens politiske utvalgsstruktur.

Påstanden er at endringene foretas for å gi de borgerlige maksimal uttelling og minimere venstresidens representasjon. Det er feil.

Beregningen av mandater i formannskapsmodellen – som Bærum styres etter – foretas med den såkalte d’Hondts metode.

Det er en beregningsmodell som gir et «styringstillegg» til store partier. Formålet er å sikre styringsdyktighet og stabilitet. Formannskapsmodellen er nedfelt i kommuneloven og vedtatt av Stortinget.

Basert på d’Hondts ville Høyre alene tatt 9 av 15 mandater i formannskapet i Bærum dersom alle partier hadde stilt egen liste ved konstitueringen.

Høyre ville i så fall fått 60 prosent av representantene, til tross for at partiet «kun» fikk 47,6 prosent av stemmene.

I samarbeidet som nå er inngått, fordeles den borgerlige blokkens mandater med syv til Høyre og to hver til Venstre og Frp.

Det gir Høyre flertall i samarbeid med ett annet parti, i tråd med det mandatet velgerne har gitt kommunestyret.

Med et slikt perspektiv til grunn kan man imidlertid hevde at Rødt, som i 2019 fikk 2,7 prosent av stemmene i Bærum, har vært sterkt overrepresentert de siste fire årene ved at Stugu selv har sittet i formannskapet.

Bærum er Norges femte største kommune med et årlig budsjett på om lag 13 milliarder kroner og store, komplekse tjenesteområder.

De borgerlige partiene mener det er en riktig prioritering å investere i en politisk organisering som gir mulighet for tettere oppfølging av saksområder som integrering og inkludering, rus og psykisk helse, og innovasjon, digitalisering og økonomistyring.

På den måten styrkes den demokratiske styringen av kommunen. Kostnadene vil være på nivå med sammenlignbare kommuner.

Den nye strukturen vil gi Rødt og deres samarbeidspartnere fem nye representanter i de politiske utvalgene i Bærum og styrker dermed alle partiers mulighet for å drive politisk arbeid.

Det er kommunestyrets konstituerende møte 18. oktober som skal behandle forslaget om endret utvalgsstruktur. Det er ikke et brudd på «gode saksbehandlingsregler» slik Rødt hevder, men en ordinær reglementsendring basert på demokratiske spilleregler.

Rødt står fritt til å fremme sine egne forslag, men må ta inn over seg at et overveldende flertall av kommunens innbyggere ikke støtter deres politikk.

Mindretallets rettigheter er godt ivaretatt i den norske formannskapsmodellen. Alle partier representert i kommunestyret har tilgang til den samme informasjonen og lik møte-, tale- og forslagsrett uavhengig av størrelse og representasjon.

Slik kan også Rødt benytte det mandatet Bærums velgere har gitt partiet til å fremme sine synspunkter og legge til rette for debatt om politiske saker i kommende kommunestyreperiode. Det ser vi frem til!