Den store blå ideen

Den opphetede meningsutvekslingen om Det store blå gir grunn til bekymring. Debatten om bygningskroppen skygger for en annen debatt som på lang sikt er viktigere: Hvilken næringspolitikk trenger Bærum kommune for å være en foregangskommune også i fremtiden?

Vi lever i en tid preget av omstilling. Digitalisering, klimatilpasning, grønn vekst og smart teknologi er bare noen av stikkordene. Fremtiden krever av oss at vi tenker nytt, og det kan være lurt å ha i bakhodet et utsagn som tilskrives Albert Einstein: «Definisjonen på galskap er å gjøre de samme tingene om og om igjen, men forvente forskjellig resultat.» Bytter vi ut galskap med stagnasjon, får vi en presis beskrivelse av en snubletråd i alle omstillingsprosesser.

Bærum skal være en kommune preget av vekst og utvikling, et trygt sted å vokse opp og en kommune med gode tjenester tilpasset innbyggere i alle livsfaser. Dette kommer ikke av seg selv. For å realisere det overordnede målet behøver vi verdiskaping. Det forutsetter et nært samspill mellom bedrifter, myndigheter, forskningsinstitusjoner og sterke investorer. Vi trenger det NHO kaller gode vertskapskommuner for næringslivet. Tilrettelegging for næringsutvikling er en viktig del av arbeidet med lokal samfunnsutvikling.

Tanken om et Verdenshavenes hovedkontor i Bærum fortjener applaus. Ideen til grunn for Det store blå har en formidabel kraft, men risikerer nå å drukne i meninger om høyder og bredder. Dersom et internasjonalt senter for havrelaterte spørsmål blir lagt til kommunen, kan dette bli en motor i den fremtidige kunnskapsutviklingen knyttet til havet. Norge har vært en ledende sjøfartsnasjon opp gjennom historien og har en selvskreven rolle å spille på fremtidsarenaen. Havet er viktig i klimasammenheng, som næringskilde, energikilde osv., og det er ingen dristig spådom å hevde det vil bli økt oppmerksomhet om hav relaterte spørsmål i årene som kommer.

Vi må derfor forsikre oss om at beslutningsprosessen knyttet til bygningskroppen ikke stjeler kraften i Den store blå ideen. Fremtidens jobber eksisterer ikke i dag, hevder mange. Det store blå illustrerer hvordan vi må tenke. Både politikere og kommuneadministrasjon må ha som prioritet nr. 1 å trekke viktige kompetansemiljøer til Bærum, slik at vi står godt rustet når morgendagens arbeidsliv skal utvikles. Røkke og Aker er ikke alene om å tenke visjonært. Det finnes helt sikkert andre ideer med stort vekstpotensial som vi bør ta vel imot.

I den opphetede debatten er det fristende å vise til et eksempel fra vår nære historie. Etableringen av Den norske stats oljeselskap i 1972 ble starten på et av de største industrieventyr og en av de største kompetanserevolusjoner vi kjenner i Norge. Det sto på ingen måte i stjernene. Ingen kunne forestille seg hvilke ringvirkninger petroleumsindustrien skulle få. I dag, nesten 50 år etterpå, er det rimelig å tro at fremtidsrettet vekst vil komme innenfor miljø- og klimateknologi, fornybar energi, velferdsteknologi osv. Det krever at Bærum kommune melder seg på med en ambisiøs og offensiv næringspolitikk. Vi må gjøre vårt for at kraftfulle ideer ikke blir drept eller tiet i hjel, men foredlet og hjulpet frem.

Bærum skal være en attraktiv vertskapskommune for visjonære aktører som brenner for verdiskaping. Signalene jeg får fra næringslivet er dessverre ikke et rungende hurra for Bærum kommune. Det må vi gjøre noe med!

Visjonære prosjekter må vurderes ut fra mulighetene de skaper. Vi må ikke se på dem kun som forvaltningssaker som skaper reguleringsbehov.