Det finnes ingen hemmelig kollektivmilliard hos fylkeskommunen
Fylkesrådet i Akershus gjør det vi kan for at innbyggerne skal komme seg raskere frem og tryggere hjem. Men når Støre-regjeringen stikker kjepper i hjulene for innbyggerne våre, skulle det bare mangle at vi tok innbyggerne i forsvar.
I et debattinnlegg beskriver Asker-innbygger Jeanette Sandmo godt frustrasjonen vi vet at innbyggerne i Asker og Bærum har («Nå er det nok syting og klaging», Budstikka 4. september). En hverdag preget av lange køer, forsinkede og trange tog. Det unner vi ingen.
Vi skulle ønske fylkeskommunen alene kunne gjenåpne kollektivfeltene for elbilene og sikret flere avganger med buss, båt og tog. Dessverre er det ikke så lett som vi skulle ønske. Fylkeskommunen har ingen hemmelig pengesekk vi kan bruke på å rydde opp etter Støre-regjeringen. Oslo har fått penger til lokale tiltak. Det har ikke Akershus.
Jeg møter mer enn gjerne Sandmo for en samtale om hvordan vi kan løse køutfordringen best mulig. Dessverre har vi hørt alle Sandmos forslag tidligere. Vi skulle gjerne gjennomført dem også. Men beslutningene ligger enten hos Støre-regjeringen eller krever penger fylkeskommunen ikke har.
Fylkesrådet har heldigvis klart å øke antall avganger noen steder, ettersom passasjerene har blitt flere. Likevel er vi langt unna målet. Flere båter på fjorden hadde selvsagt vært til god hjelp. Problemet er bare at dagens fergekontrakter ble inngått av Ruter under ledelse av Arbeiderparti-fylkesrådet i Viken.
Kontrakten varer til 2034, og på grunn av kravet til elektrifisering er verdien på kontrakten nå så stor at det er juridisk vanskelig å utvide den. I verste fall kan fylkeskommunen bli erstatningsansvarlig overfor andre fergeselskap. Det ville igjen gitt mindre penger til kollektiv, og hverdagen til innbyggerne ville blitt vanskeligere.
Jeg tror ikke debatten om hvordan folk skal komme seg raskere frem og tryggere hjem blir bedre av å be folk skamme seg. Faktisk tror jeg de fleste som drar på jobb, forsøker å gjøre en best mulig jobb for arbeidsgiveren sin eller samfunnet de er en del av.
Dersom et nytt takst- og sonesystem som var tilpasset hele Akershus var hyllevare, hadde et nytt system vært innført allerede. Å fjerne sonegrensene i Akershus koster alene cirka 500 millioner kroner i året. Til sammenligning subsidierer fylkeskommunen Ruter med cirka 1.200 millioner kroner i året.
Dersom det var en hemmelig oppskrift på hvordan alle skulle kunne komme seg dit de ville uten at det ble kø, og at vi samtidig hadde råd til det, hadde vi gjort det for lenge siden. Dessverre er sannheten at vi allerede bruker alle pengene vi kan på å sørge for at det går så mange busser og båter som mulig.
Så skulle vi ønske at Støre-regjeringens sparetiltak ikke gikk ut over innbyggerne i vår region, men det gjør de. Da hadde det vært fullstendig uansvarlig å ikke ta innbyggerne våre i forsvar. Jeg kaller det å plassere ansvaret der det hører hjemme.
