Dyrt og dårlig, eller billig og bra?

For en tid tilbake undersøkte Forvaltningsrevisjonen i Bærum kommune lovligheten i en rekke anskaffelser. Resultatet var overraskende. I over halvparten av de undersøkte innkjøpene brøt kommunen regelverket. Dette er alvorlig. Samtlige anskaffelser med regelbrudd var gjort i enheter utenfor kommunens fagmiljø i Anskaffelsesenheten, det vil si desentralt i linjen.

Rådmannen la like før sommeren frem en ny anskaffelsesstrategi for Bærum kommune, der enkeltanskaffelser med verdi under en halv million fortsatt kunne gjøres utenom Anskaffelsesenheten. Den totale verdien av disse ble anslått til rundt 160 millioner kroner årlig, og utgjør ca. 12 prosent av alle anskaffelser med Bærum kommune som kunde.

Ved behandling av strategien i Formannskapet fremkom det en rekke spørsmål knyttet til fornuften i å fortsette med omfattende anskaffelsesarbeid utenfor fagenheten. Rådmannen kom tilbake med et notat som fastslo at om Anskaffelsesenheten overtok ansvaret også for anskaffelser mellom 100.000 og 500.000 kroner, ville blant annet innkjøpsprisene bli lavere, risikoen for regelbrudd reduseres, driften bli billigere med mer. Med andre ord slo Rådmannen fast at det lønner seg for Bærum kommune å bruke faglært arbeidskraft i Anskaffelsesenheten fremfor ufaglærte i linjen.

Da Anskaffelsesstrategien kom til behandling i kommunestyret etter sommeren, foreslo jeg derfor at Anskaffelsesenheten skulle få ansvaret for innkjøp med verdi mellom 100.000 og 500.000 kroner. Forventning var at forslaget om billigere og bedre tjenester er i alles interesse, og det derfor burde være enkelt å oppnå enstemmighet i kommunestyret.

Overraskende nok stemte Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre for fortsatt dyre anskaffelser med stor fare for brudd på Lov om Offentlige Anskaffelser (LoA).

Mens Rødt og MDG ikke fremmet sine synspunkter før de strakte armene i været for å stemme i mot, forsøkte både SV og Venstre å begrunne sine standpunkt. SV var redd for at ved å gi innkjøperne et større ansvarsområdet innen sitt eget fagfelt, ville alle anskaffelser med verdi ned til 100.000 kroner bli gjennomført via rammeavtaler. Venstre på sin side hevdet å ha tillit til de ufaglærte som uavhengig av Anskaffelsesenheten gjennomførte anskaffelser for ca. 160 millioner kroner pr. år.

SV sin begrunnelse forstår jeg ikke som annet enn en misoppfattelse av hvordan profesjonelle innkjøpsenheter arbeider. Rammeavtaler er kun et av flere verktøy man har tilgjengelig for å dekke et behov identifisert av rekvirentene i linjen. Brukt på riktig måte er rammeavtaler et nyttig redskap. Gjennomføring av enkeltanskaffelser uavhengig av rammeavtaler er en daglig foreteelse i velfungerende innkjøpsenheter.

Venstres standpunkt er jeg imidlertid sterkt uenig i. Ved å uttrykke tillit til at de ufaglærte kan gjennomføre anskaffelsene på en fullverdig måte, betyr det at Venstre ikke anerkjenner merverdien faglært innkjøperkompetanse tilfører organisasjonen. Argumentasjonen er overraskende sett i lys av at også Venstre har mottatt Forvaltningsrevisjonens grundige funn, Kontrollutvalgets klare anbefalinger og Rådmannens notat, men også ved at partiet minimerer en stor yrkesgruppe.

På tross av motstanden fra de fire småpartiene, oppnådde forslaget om bedre og billigere innkjøpstjenester flertall med støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Pensjonistpartiet. Spesielt fortjener de to sistenevnte opposisjonspartiene ros for å la være å markere avstand til posisjonen i denne saken, og til fordel for innbyggerne i Bærum. Jeg er tilfreds med at flertallet evnet å samle seg om god politikk på tvers av partigrensene, og skape både bedre og mer bærekraftige kommunale tjenester sammen.

Gisle Bjugn (H)

Kommunestyrerepresentant