Elevene skal rustes til fremtiden

Vi kjenner ikke i dag den fremtiden våre elever møter når de skal ut i studie- og arbeidslivet. Hvilke studieretninger vil være tilgjengelige, og i hvilke land? Hvilke jobber har opphørt å eksistere, og hvilke nye er kommet til? Våre elever skal gjøres klare til å ta de studiene de ønsker i de deler av vår globaliserte verden de måtte velge, for å få den jobben de ønsker – og samfunnet trenger i fremtiden.

Den digitale skolehverdagen handler om elevenes læring og utvikling for å møte morgendagens samfunn. 6000 elever på 15 av våre skoler bruker nå nettbrett som et av sine viktigste verktøy i skolehverdagen.

Hovedutvalg barn og unge har nå behandlet Statusrapport Digital skolehverdag, hvor vi ser interessante funn:

• Positive funn knyttet til elevenes motivasjon, mestring og læring

• Det er grunn til å tro at riktig bruk av teknologi i opplæringen kan bidra til å øke gutters motivasjon og læringsutbytte. Guttene opplever de digitale verktøyene som mer relevante, inspirerende og motiverende i deres tilnærming til læring.

• Lærerne opplever at elevene ved bruk av nettbrett utforsker nye muligheter, de blir mer selvstendige i sitt læringsarbeid, får mer variert undervisning, elevene arbeider mer effektivt, de viser større kreativitet og samarbeider mer.

• Lærerne har gjennom å ta teknologien i bruk fått bedre tilgang til verktøy for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev samtidig som eleven er inkludert i et større læringsfellesskap med faglig og sosial deltakelse i klassen / gruppen. Dette gjelder alle elever, for eksempel elever med rett til spesialundervisning, minoritetsspråklige elever og elever med stort læringspotensial.

• Det er grunn til å tro at satsingen Digital skolehverdag kan bidra til sosial utjevning og inkludering når alle elever uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn for samme tilgang til utstyr og digital læremidler.

Vi ser at læringen med nettbrett skjer på nye måter og nye arenaer. Det er naturlig å bruke Google, YouTube og andre plattformer for å hente tilgjengelig informasjon som er viktig for å løse oppgaver. Elevene får rett og slett mulighet til å lære hva som helst, når som helst, hvor som helst og med hvem som helst.

Den store ungdomsundersøkelsen bærumungdommene deltok i fra 2014 viste at det er store forskjeller på tilgangen på teknologi i Bærum. Med nettbrettsatsingen sørger vi for at alle har et likt digitalt verktøy, hvor alt er tilgjengelig, uansett sosial tilhørighet eller økonomi.

I Bærum har vi valgt å gå systematisk, metodisk og så raskt vi mener det er forsvarlig til verks. Derfor har vi hatt mulighet til å identifisere problemer, lært av feil, rettet opp, tilpasset og forbedret. Vi har sørget for systematisk opplæring av lærerne på hver eneste skole, som skal være trygge på sitt arbeid med nettbrett i klassen. Vi har utdannet egne spesialister «fyrtårnslærere» på hver eneste skole. Skolene har dermed egne eksperter som bistår sitt lærerkollegie i jobben. Ikke minst får også foreldrene på barnetrinnet opplæring slik at de forstår hvordan nettbrettet fungerer i opplæringen av sitt barn.

Vi gambler ikke med våre elever, men skal hele tiden vite hva vi gjør. Kommunen har derfor knyttet til seg en uavhengig forsker som følger arbeidet tett. Dette arbeidet skal være ferdig i april. Når følgeforskningen er ferdig får vi nok et grunnlag for våre diskusjoner om veien videre. Vi står foran spennende veivalg i skolepolitikken. Men, det viktigste er som alltid i Bærumsskolen – hver enkelt elevs læring skal sørge for at de er rustet til å møte sin hverdag på best mulig måte.

Innspillet var først publisert i Budstikka 24.01.17