En monstermast og en milliard
Økt strømforbruk gjør at høyspentnettet Hamang-Øverland-Smestad må fornyes. Det nye nettet kan anlegges som fortsatt luftledning, meddobbelt så høye master, eller i kabel under bakken. Merkostnaden ved det siste alternativet er en milliard kroner. Som den gode samfunnsaktør Statnett er, har selskapet lagt frem en konsesjonssøknad i begge alternativer.
Statnett har et kontinuerlig kostnadspress på seg. Men selv om effektiviteten har falt litt i det siste, på grunn av høy utbyggingsaktivitet, er selskapets kostnader knyttet til overføring av kraft blant Europas laveste.
Om en milliard er mye eller lite penger vil det være ulike oppfatninger. Verdien av oljefondet svinger opp og ned med milliarder av kroner bare i løpet av minutter. Og 1 milliard, sett med lokale øyne? Jo, like mye penger som Bærum kommune hvert eneste år – ja, du leste riktig – overfører til andre norske kommuner gjennom inntektssystemet for kommunene. Hvert år overfører vi dette beløpet til andre deler av landet, på samme måte som Statnett overfører strøm dit. En milliard ett år og en milliard det neste, det blir penger av slikt.
Når høyspentløsningen gjennom Bærum nå skal revurderes, er det viktig å redusere merkostnaden ved kabelalternativet mest mulig. Det er allerede klart at strekningen Franzefoss – nye Hamang stasjon vil få kabel under bakken. Utbyggerne av den nye Franzefoss-byen vil finansiere merkostnaden.
Jeg oppfordrer derfor tilsvarende grunneiere i Bærum til å komme på banen. Så må kommunen vurdere alle utbyggingssaker basert på gode planfaglige vurderinger. Det skal ikke bygges ni etasjer på Gjettum bare for å finansiere en høyspentkabel i bakken. Men Gjettum og andre steder i Bærum blir mer trivelige både for innbyggere, skoler og bedrifter dersom luftledningene forsvinner.
Den endelige avgjørelsen her kan man ikke regne seg frem til i en økonomisk analyse. Avveiningen mellom 1 milliard kroner ekstra i dag, eller å endre våre bomiljøer og særegne kulturlandskaper for all fremtid, eller i alle fall hundre år frem, må gjøres gjennom en politisk beslutningsprosess, der immaterielle verdier vektes mot materielle. Hva er best for samfunnet?
Hovedregelen er at det norske høyspentnettet skal bygges som luftledning. Men det skal tas hensyn til naturinngrep, arealutnyttelse og bomiljøer i områder med stor arealknapphet. Stor-Oslo, inklusive Bærum, er en tettbygd region der hundretusener av mennesker lever og ferdes hver eneste dag. Personlig vil jeg mene at det ikke er forsvarlig å velge alternativet med nye, høye luftledninger her, verken gjennom tettbygde områder eller over våre ubebygde og særpregede kulturlandskaper.
Jeg kan vanskelig se for meg at vi i 2020 skal fatte beslutning om å bygge 38 meter høye master langs Bærums åssider, over flere av våre vassdrag og lokale turveier, tett inntil Kolsås/Dælivann landskapsvernområde, over Grinijordene og mange av våre grønne nærmiljøområder. Og i tillegg gjennom tettbygde boligområder, som hver dag får mastene som nær nabo, med enda større synlighet enn i dag.
Velger vi i stedet å ta merkostnaden nå, og å gjøre den så lav som mulig, vil fremtidens generasjoner takke oss for kloke og fremtidsrettede avveininger.
