Er Askers og Bærums innbyggere klare for eiendomsskatt?
SV er tydelige på at de ønsker å innføre en nasjonal eiendomsskatt dersom de kommer i regjering etter valget 11. september! Og når vi ser hva de rødgrønne har fått til i Oslo, er det ingen grunn til å tvile på at dette vil bli en realitet også i Asker og Bærum. Og det er selv om flertallet i kommunestyrene er imot innføring av en lokal eiendomsskatt. Ved innføring av nasjonal eiendomsskatt vil vi bli fritatt muligheten til selv å bestemme.
Enhver skattlegging må sees i sammenheng med det totale skatte- og avgiftsbildet. For en gjennomsnittlig lønnsmottaker er avgiftene nesten like store som skatten. Beregninger viser at normalnivået ligger på ca. 50%, og i de mer ekstreme tilfellene går helt opp mot 70% av inntekten til ulike skatter og avgifter. Eiendomsbeskatningen kommer på toppen av allerede beskattede midler og formueskatt. Spørsmålet er hvor mange ganger en skal skatte av de samme kronene? Ett argument som er brukt i denne sammenhengen er at Norge har en lav eiendomsskatt i International målestokk, men det må også huskes på at vi generelt har et høyt skatte og avgiftsnivå.
I tillegg er det stor variasjon i grunnlaget for beregningene i de kommunene som har innført eiendomsskatt. Det er ulike beregningssatser, bunnfradrag varierer og de valgte modellene kan nesten virke helt tilfeldig. Dette er med på å svekke omdømmet til kommunene og likebehandling tankegangen. Eiendomsskatt må også sees i sammenheng med øvrige kommunale avgifter, da det er belastningen totalt for den enkelte husstand som er viktig. Kommunale avgifter beregnes etter selvkostmetoden og varierer stort fra kommune til kommune. Bærum har lave kommunale avgifter (8.850) sammenlignet med mange andre. I Akershus leder Ski an med hele 25.011 kr. Skulle en da få eiendomsskatt på toppen vil det utgjøre en betydelig økning for svært mange husstander.
For kommunene er i tillegg administrative kostnadene i forbindelse med takseringer og hånderting av klageinstanser og opprettelse av nemder etc. Ta Oslo som et eksempel, her har byrådet beregnet at det vil koste kommunen 75 millioner kroner og taksere 22.000 boliger, da er ikke kostnadene til klagehåndtering og saksbehandling tatt med.
Når det kommer til argumentet om innføring av eiendomsskatt som et middel for lavere boligpriser anser jeg det som svært kortsiktig. Det finnes andre virkemidler. Dagens regjering har endret reglene og gjort innstramminger i lovverket slik at det skal være dyrere å eie en sekundærbolig, som er et mye mer målrettet og riktig tiltak.
Innføring av eiendomsskatt kan ikke bli en sovepute for politikere i stedet for å finne andre gode løsninger på en trang kommuneøkonomi. Er eiendomsskatten først innført vil den bli svært vanskelig å få fjernet i ettertid. Vi må ikke komme i den situasjon at skatte og avgiftsnivået når et nivå som undergraver og svekker skattemoralen og tilliten til myndighetene. Kan også nevne lovnadene fra Arbeiderpartiet om økte skatter og avgifter på til sammen 15 milliarder de neste fire årene dersom de kommer inn i regjeringskontorene.
Høyre sier klart nei til nasjonal eiendomsskatt og mener den skal være en lokal beslutning. I vårt landstrakte land har 366 av 426 kommuner innført eiendomsskatt. I Asker og Bærum er Høyre tydelige på at vi ikke ønsker å innføre eiendomsskatt. Vi mener skattlegging av bolig rammer skjevt og er derfor en dårlig skatteform.
Enhver stemme til et av de «rødgrønne» partiene er en stemme til innføring av eiendomsskatt i Asker og Bærum!
Siw Wikan
leder, Bærum Høyre
Artikkelen ble først publisert i Budstikka 21.08.2017
