Et landskapsvernområde i forandring?

Som beboer i Åsterudsletta, er jeg blant de heldige som kan ta på turskoene og gå rett ut i naturen. Stier og turveier rundt Dælivannet og Kolsåstoppen brukes av store og små og er et av de mest populære turområdene i Bærum.

Området rundt Kolsås og Dælivannet ble vernet i 1978 for å ta vare på et vakkert og spesielt natur- og kulturlandskap.

Variasjonen i landskapet er stor, fra det skogkledde Kolsåsmassivet og Kolsåsstupene i sør og vest til det mer småkuperte skog- og jordbrukslandskapet i øst.

Her finnes et mangfold av forskjellige naturtyper som utgjør leveområder for et rikt plante- og dyreliv.

I de siste par årene har det skjedd en utvikling når det gjelder landbruket rundt Dælivannet.

Ellers kan du finne fire naturreservater, 3.000 år gamle helleristninger og en viktig del av Norges kunstnerhistorie innenfor vernegrensene.

Området er en perle som det er viktig å ta vare på.

I de siste par årene har det skjedd en utvikling når det gjelder landbruket rundt Dælivannet.

Nå er driften av gårdene innenfor landskapsvernområdet slått sammen og leid ut til en bonde fra Østfold. Driften har etter det blitt intensivert.

Tunge maskiner og utstyr er i gang året rundt, mange tiltak er iverksatt, og litt etter litt endrer deler av området sin karakter.

Et stort hestebeite på Dalbo er blitt kornåker. En gammel steinbro over bekken i nordenden av vannet ble fjernet og erstattet av et stort plastrør med pukk og grus over.

Veiene blir pukket opp så de kan bære de tunge maskinene. Samtidig blir de vonde å gå og løpe på, og veiene ser annerledes ut.

Langs veiene er det hensatt redskap og maskiner til enhver tid.

Mye skog og vegetasjon langs jordekanter, stier og bekkefar har blitt hugget. Røtter er gravd opp.

Akkurat nå foregår det omfattende grøftearbeid langs de samme jordekantene, og kanaler graves ned mot Dælivannet.

Det er Statsforvalteren i Oslo og Viken som er tilsynsmyndighet for området, og jeg tok en prat med en saksbehandler der for å få vite mer om alle tiltakene som er gjort.

Alle tiltak av et visst omfang i området skal omsøkes, og hva det er søkt om, kan man se i noe som heter Miljøvedtaksregisteret hos Miljødirektoratet.

Det virker som om at Statsforvalteren ikke har noen rutiner for selv å dra rundt og se på tilstanden i området.

De behandler søknader og henvendelser, men foretar i liten grad selv undersøkelser av tilstanden – de drar med andre ord sjelden på tur i området på eget initiativ.

Et søk i Miljøvedtaksregisteret viser at noen av tiltakene er registrert, men ikke alle. Og det er altså selve omfanget, eller summen av alt som skjer i området rundt Dælivannet, som jeg mener det er grunn til å diskutere.

Er dette et landskapsvernområde i forandring? Er denne forandringen ønskelig?

Kanskje er det på tide at vi som innbyggere i Bærum, gjør oss opp en mening om det. Det kan for eksempel gjøres ved å ta initiativ til en gjennomgang av forskriften for dette landskapsvernområdet.