Feil om byvekstavtale
Pensjonistpartiets Kjell-Ole Heggland hevder i Budstikka 1. mars at Bærums politikere som en følge av byvekstavtalen med staten, fylket og omkringliggende kommuner har «fraskrevet seg kontrollen over kommunens arealpolitikk» og at Bærums veksttakt er «ute av kontroll». Begge deler er feil.
Det overordnede målet for byvekstavtalen er å nå nullvekstmålet, det vil si at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er et politisk mål det er bred enighet om. Avtalen har mange positive effekter for Bærum. En av dem er at staten bidrar med 8 milliarder kroner til realisering av Fornebubanen.
En annen at det i fremtiden vil bli bevilget betydelige statlige midler til utbedring av jernbaneløsningene blant annet på Lysaker og i Sandvika. Realiseringen av ny E18 Vestkorridoren henger også sammen med Bærums knutepunktstrategi. Dersom Viken skulle si ja til et prøveprosjekt for å innlemme hele Bærum i takstsone 1 for kollektivtransport, noe et samlet kommunestyre støtter, kan kommunen antagelig søke midler via byvekstavtalen.
Norske kommunestyrer har stor myndighet i arealpolitikken, spesielt hvis man sammenligner med andre land i Europa. Dette gjelder selvsagt også Bærum. Myndigheten er gitt av Stortinget under forutsetning av at kommunene også ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser i sin arealplanlegging. Dersom staten mener at kommunen ikke ivaretar dette ansvaret kan den fremme innsigelser eller vedta statlig plan, men det er korrekt som Heggland refererer i sitt innlegg; at byvekstavtalen ikke flytter beslutningsmakt ut av kommunen eller endrer kommunestyrets mulighet til å vedta eller avvise arealplaner.
At folk ønsker å flytte til Bærum er positivt. Mange norske kommuner opplever det motsatte. På kort sikt skaper flere innbyggere behov for å investere i barnehager, skoler, helse og omsorg og teknisk infrastruktur. På sikt legger det grunnlaget for tilgang på kompetanse, en sunn befolkningsutvikling og bærekraftig kommuneøkonomi. Frem mot 2040 forventes kommunen å ha en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,3-1,4 prosent, noe som beskrives som moderat i kommunens handlingsprogram. Det finnes ikke snev av grunnlag for å hevde at den er ute av kontroll.
Heggland har ved flere anledninger fremmet påstander om at kommunens investeringsnivå er uansvarlig. Angrepene er særlig rettet mot Høyre. I et innlegg i Budstikka i november 2017 sammenlignet han Bærums økonomi med Hellas. Noen uker senere stemte han for de borgerlige partienes budsjettopplegg i kommunestyret uten å foreslå å flytte så mye som et komma. Heggland har sittet i kommunestyret i Bærum siden 2015, men har fortsatt til gode å fremme et eneste selvstendig forslag om å redusere kommunens investeringer. Det gjør kritikken lite troverdig.
