Feil om opptak til videregående fra fylkesråden
I Budstikka 4. mars skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Heidi Westbye Nyhus sammen med nestleder i Bærum Ap William Høie følgende om opptak til de videregående skolene i fylket: «I 2020, siste året med gammel opptaksordning, fikk 90,5 prosent av alle elever som søkte, sitt førstevalg, mens ved fjorårets opptak fikk 91,4 prosent sitt førstevalg. Flere elever får plass på sitt førstevalg.»
Den gamle opptaksordningen var den vi i Høyre kaller fritt skolevalg, eller som de rødgrønne kaller det, karakterbasert opptak. Da kunne elevene søke på den skolen de ville, og alle elevene hadde like muligheter til å komme inn, ut fra sine karakterer.
Den nye ordningen, kalt nærskoleprinsippet, deler elevene inn i geografiske soner, og søker du på en skole utenfor din sone, stiller du med hundre minuspoeng i sekken i forhold til de som bor i sonen.
Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å få plass på en populær skole, utenfor sonen du hører hjemme i. Slik er det, fordi det har fylkesråden bestemt at det skal være.
Da blir det ikke mange elever som setter en skole utenfor egen sone som sitt førstevalg i søknadene, slik de kunne etter gammel ordning. De får ikke velge fritt. Fylkesråden har valgt ut et fåtall skoler for dem. De søker på de skolene de må søke på, etter hvor familien tilfeldigvis bor.
Når Westbye Nyhus og Høie er freidige nok til å hevde at det etter ny ordning er 91,4 prosent som får sitt førstevalg innfridd, blir det rett og slett drøyt. Det er ikke sant.
Elevene blir tvunget til å søke på skoler i nærheten av der de bor, ikke på skoler de har som sine egentlige førstevalg.
Sammenligningen i prosenter blir meningsløs, fordi man i realiteten ikke får velge fritt etter ny ordning med nærskoleprinsipp.
