Flyktningpolitikk må bestemmes på Stortinget
Bærum er gode på integrering, vi jobber hardt for at de som kommer til Bærum skal føle seg velkommen, at de skal ha noe å leve av, leve i og leve for. Det er derfor riktig og viktig at vi tar vår del av ansvaret når vi blir bedt om det, og det gjør vi!

Det er fristende å ta tak i en del av det både representantene fra Arbeiderpartiet og SV har skrevet i Budstikka den siste tiden. Men la meg heller forklare hva som gjør at jeg er skeptisk at politiske organer i Bærum skal ta stilling til om Norge skal hente mennesker fra Moria-leiren. Hva er det som gjør at vi tidligere har hatt som prinsipp at vi ikke behandler utenrikspolitiske saker i kommunestyret? Det er ingen tvil om at det å leve i en sånn leir er helt forferdelig. Og samtidig det er ingen tvil om at det er veldig mange mennesker i verden som lever under helt forferdelige forhold.
Flyktningpolitikk er krevende, fordi det handler om mennesker i uvirkelige situasjoner. Nettopp derfor er det viktig at norsk flyktningpolitikk bestemmes av Stortinget. Det gjør det mulig å se det store bildet, bosette flyktningene på en forsvarlig måte i kommuner som Bærum som har forutsetninger og kapasitet til det, og at det totale antallet blir håndterlig.
Ved starten av året blir vi bedt av IMDi om et visst antall flyktninger og enslige mindreårige. Jeg har sagt det før, men jeg mener det både er riktig og viktig at vi sier ja til det vi blir bedt om. Og jeg mener også at det en stolt tradisjon i kommunen at når Stortinget kommer med tilleggsanmodninger og ber oss om å ta mot flere, så har vi tidligere sagt ja.
Det er to ting som bekymrer meg med interpellasjonen. Bildene og historiene fra flyktningleirene i Hellas er gripende, og gir oss mange dilemma. Vi står i en gedigen spagat. På den ene siden står asylinstituttet som prinsipp sterkt, på den andre siden 70 millioner flyktninger som ønsker å bruke denne retten. Vi skal ikke lage insentiver for at mennesker skal sette ut på farlige fluktveier.
Men det andre som bekymrer meg er at jeg ikke ønsker å legge til rette for at dette kommunestyret skal mene noe om hvem av 70 millioner menneskene på flukt som skal komme til Norge. Jeg har ikke kompetanse eller er komfortabel med å si noe om hvilke mennesker som har det verst og hvilke flyktningleirer som bør prioriteres. Vi vet at FNs høykommissær for flyktninger har uttalt at situasjonen i Jemen er verdens største humanitære krise. Det sitter folk i utsatte leirer over hele verden. Vår linje bør ikke være å velge folk fra enkelte leirer, men å bygge kunnskap fra dem som vet best. Jeg har ingen forutsetninger for å sette noen mennesker foran andre i hvem som bør komme til Norge. Jeg synes Jonas Gahr Støre sa det veldig klokt: Jeg er også fortvilet. Men jeg går ikke med på å definere solidaritet utelukkende som å ta imot mennesker fra én leir i Hellas. Og de signalene bør vi ikke sende til Stortinget.
Høyre tror på europeisk samarbeid, og mener at de beste løsningene må vi finne bredt i Europa. Flyktningpolitikken styres fra Stortinget og dersom Stortinget bestemmer seg for å ta mot flere flyktninger og enslige mindreårige skal Bærum behandle tilleggsanmodningen på en god måte, sånn som vi pleier å gjøre, uavhengig av om de menneskene sitter i en flyktningleir i Jemen eller Moria.