Folkeskikk i skisporet
Deter virkelig ille å lese Camilla Fjeldheim Hovelsrud sitt innlegg 13. februar omdårlig oppførsel i Bærumsmarka, og hvordan det oppleves å være på skitur iskogen med barn som har en funksjonsnedsettelse.
Det er ille, ja rett og slett skammelig å lese om hvordan noen kan opptre. Jeg blir sint når jeg leser innlegget, og helt sikkert mange med meg. Er det virkelig slik i Bærum i dag at folk peker og ler fordi man ikke mestrer å gå på ski i alle situasjoner? Eller ler man fordi det er et barn med funksjonsnedsettelse som strever? Det er ille om man ler av andres skiferdighet, men langt verre om man ler fordi noen med Cerebral Parese strever med å gå i skisporet. Bærum er et mangfoldig samfunn, vi er rause mot hverandre, bare ikke mot de som er annerledes? Tilsnakk og høylytte bemerkninger? Hvordan kan det skje?
Vi som jobber for at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha de samme mulighetene som alle andre til å utfolde seg i samfunnet vet at det er et godt stykke igjen til full likestilling. Vi vet det skjer diskriminering. Vi vet også at personer med funksjonsnedsettelse er utsatt for hatkriminalitet. Det er bare så veldig vanskelig å nå frem med et budskap om toleranse og respekt til de som er intolerante og respektløse. Vi vet jo ikke hvem det er, men de er der. Hver dag. Det beste som kan skje er om alle som ser dårlig opptreden og diskriminering reagerer der og da. En mor på skitur med barna sine har mer enn nok å passe på om hun ikke skal stå opp og kjefte på de som sjikanerer. Den beste hjelp vil derfor være at andre som ser urett tar affære, og det med én gang. Folkeskikk kan læres og det handler om fundamentale verdier.
