Friheten til å velge skole selv
Da jeg gikk i tiende klasse på ungdomsskolen, var jeg veldig usikker på hvilken videregående skole jeg ville starte på. For meg var Valler, Sandvika, Rosenvilde og Nadderud de fremste alternativene. Fire ganske ulike skoler, med helt ulike miljøer og valgfag de kunne tilby.
Som 16-åring var det det første virkelige valget jeg kunne ta i livet mitt. Endelig kunne jeg velge skole selv, hvilke folk jeg kunne gå med, hvilke fag jeg ville ha og ikke minst hvordan jeg skulle ta mitt første skritt mot å realisere mine drømmer.
Og akkurat den samme frihetsfølelsen kunne jeg ønske alle i 2005-kullet også kunne følt på. Dessverre har Arbeiderpartiet trosset elevene i Bærum. De har tegnet en tykk rød strek gjennom kommunen og innført nærskoleprinsippet.
I en serie av debattinnlegg og redaksjonelle oppslag i Budstikka, og etter å ha pratet med masse elever i kommunen vår er konklusjonen klar: Vi vil ikke ha Arbeiderpartiets nærskoleprinsipp. Vi vil ha fritt skolevalg.
Derfor har Høyre lovet at hvis vi vinner valget denne høsten, skal vi innføre fritt skolevalg uavhengig av hva Arbeiderpartiet i fylket måtte mene. Det er helt absurd at Arbeiderpartiet mener det er politikerne på fylkestinget som vet bedre enn elevene hvilken skole man vil gå på.
Om man vil ha nye utfordringer. Fagdager eller vanlige dager. Et annet miljø. Andre fag. Nye venner. Det finnes en drøss med gode grunner for at en elev vil gå på en annen skole enn den som ligger nærmest. Og vi som politikere burde ikke reise tvil ved én eneste én av dem.
Jeg var heldig. Jeg begynte på videregående før Arbeiderpartiet fikk innført nærskolepolitikken sin. Denne høsten er et retningsvalg mellom partiene som vil sikre elevene friheten til å ta flest mulig valg selv, og de partiene som tror politikerne vet bedre enn elevene.
Vinner Høyre valget, kan vi love at årets førsteklassinger blir det første og siste kullet i Bærum som ikke får friheten til å velge skole selv. For vi i Bærum vil ha fritt skolevalg.
