Fritt skolevalg er rettferdig skolevalg
Elevene ved de videregående skolene i Asker og Bærum er vant til å søke skole fritt på bakgrunn av karakterer.I år ble opptaket veldig annerledes. Det Ap-ledede fylkesrådet i Viken bestemte rett før jul at andelen elever som skal tas opp utenom det karakterbaserte opptaket, skulle økes fra 5 til 15 prosent og endret med det reglene for elever som hadde jobbet målrettet for å komme inn på skolen de ønsket.
Neste år blir det helt slutt når fylkesrådet vil at bosted skal bety mer enn elevenes ønske for hvilken skole de kommer inn på.
Mange elever jobber målrettet for å komme inn på skolen de ønsker. Midt i et skoleår, ved juletider i fjor, endret fylkesrådet reglene for opptak drastisk.
Det må oppleves utrolig demotiverende å ha jobbet med skolen over lang tid for så å få reglene endret like før opptak.
En mor fra Asker sa det så godt da hun uttalte til Budstikka 21. august at «Årets opptak er helt bingo. Sønnen min kom ikke inn der han ønsket, mens kompiser med dårligere karakterer fikk plass der.»
Her burde fylkesrådet etterstrebet å gi elevene mer stabilitet.
Neste år blir det enda strengere. Da er det helt slutt for fritt skolevalg om det Ap-ledede fylkesrådet får viljen sin. Avstand til skolen skal telle mer enn karakterer for om man kommer inn.
Det er mange grunner til at en elev ønsker å søke en annen skole enn der man bor.
Det kan være skolens profil, venner som bor andre steder i kommunen, et ønske om en skole midt imellom to skilte foreldre eller at man ønsker å starte på nytt etter å ha opplevd mobbing på ungdomsskolen.
Uansett hva årsaken til at man søker en skole og ikke en annen så er dette et valg som bør være opp til den enkelte elev og ikke fylkesrådet i Viken.
Elever på videregående skole er vanligvis mellom 16 og 20 år. Dette er ungdom som reiser på kryss og tvers av kommunen med kollektiv transport og er gamle nok til å velge selv.
Det er trist at fylkesrådet unødvendig skal innskrenke elevenes valgfrihet. I Akershus fylke i fjor fikk 92,6 prosent av elevene tilbud om skoleplass på førstevalget sitt. Dette viser at fritt skolevalg fungerte svært godt.
Det er rimelig at en viss andel av elevene kan få skoleopptak på andre vilkår enn karakterer, som eksempelvis sykdom og sosiale forhold, men det kan synes som om at denne andelen heller bør ligge på nærmere 5 prosent enn 15 prosent.
Å bytte ut ordningen for fritt skolevalg med nærskoleprinsippet vil gi elevene mindre insentiv for å jobbe med å bedre karakterene sine og kraftig redusere valgfriheten.
Vi bør ha tillit til at elevene velger best for seg selv, og vi håper fylkesrådet tenker seg om før neste års opptak.
